For enkeltmennesket handler utenforskap om tap av mening, tilhørighet og livskvalitet. For kommunene og samfunnet dreier det seg om tapte ressurser og økte kostnader.
Ansatte i oppvekstsektoren, NAV eller helsevesenet deler den samme frustrasjonen: Vi kommer for sent inn. Vi jobber i siloer. Vi ser at mennesker faller mellom stolene.
Denne artikkelen ser nærmere på hva utenforskap faktisk er, hvorfor det oppstår, og ikke minst: Hvordan vi kan jobbe smartere og mer helhetlig for å forebygge det.
Hva er utenforskap?
Utenforskap er en samlebetegnelse på en situasjon der enkeltmennesker eller grupper står utenfor de arenaene som gir fellesskap, mening og inntekt. I Norge knytter vi begrepet oftest til utdanning og arbeidsliv, men definisjonen rommer mer.
For det handler også om manglende sosial tilknytning. Det er en tilstand hvor man ikke får delta på lik linje med andre i samfunnet, enten det skyldes økonomi, helse, språk eller diskriminering. Så mange som 700 000 personer i alderen 20–66 år står utenfor arbeid og utdanning i Norge i dag.
Mer enn bare arbeidsledighet
Det er viktig å skille mellom midlertidig arbeidsledighet og utenforskap, som ofte kjennetegnes av varighet og kompleksitet. En person som mister jobben, men raskt får en ny, opplever sjelden den fulle tyngden av det å stå utenfor.
NEET er en internasjonal betegnelse som står for Not in Education, Employment, or Training, altså unge som står utenfor, som verken er i jobb, under utdanning eller opplæring. Dette kan skyldes avbrutt skolegang, dårlig psykisk helse eller lav sosio-økonomisk status. Disse problemene kan i sin tur føre til sosial isolasjon gjennom mangel på nettverk, venner og støttespillere.
Grader av utenforskap
Vi snakker ikke om enten-eller. Det er en glidende skala.
- Risikosonen: Her finner vi elever med høyt skolefravær eller voksne med løs tilknytning til arbeidslivet. Det vi også ser i økende grad i dag, er at kriminelle nettverk rekrutterer fra disse gruppene. Og da snakker vi om en mye alvorligere grad av det å stå utenfor.
- Delvis utenforskap: Personer på midlertidige stønader, eller som jobber deltid ufrivillig.
- Permanent utenforskap: Varig uføre uten tilbud om aktivitet, eller langtidsmottakere av sosialhjelp.
Hvem rammes av utenforskap og hvorfor?
Ingen er i utgangspunktet immune mot å havne utenfor, men statistikken viser tydelige mønstre. Du som jobber i kommunen, er gjerne god på å gjenkjenne risikogruppene:
- Unge som faller fra: Skolen er vår viktigste arena for inkludering, men også en arena som produserer utenforskap.
- Manglende mestring: Elever som henger etter faglig, mister motivasjonen.
- Mobbing: Sosial utstøting i skolegården setter dype spor og fører ofte til isolasjon senere i livet.
- Teoritung skole: For mange praktisk anlagte elever oppleves skolen som irrelevant, noe som øker faren for drop-out.
- Arbeidslivets krav: Terskelen inn i arbeidslivet er blitt høyere. Det finnes færre jobber for ufaglærte enn før.
Over 111 000 personer i alderen 20–29 år er i dag verken i jobb, under utdanning eller i en eller annen form for opplæring. Dette koster oss dyrt. Oslo Economics har beregnet at prislappen er på svimlende 73 milliarder kroner i året. Dette er midler som kunne vært brukt på bedre velferd, skole og helse. - Personer med helseutfordringer: Vi ser en økning i unge som blir uføre på grunn av psykiske lidelser. Psykisk uhelse er en dominerende årsak til at et menneske faller utenfor, spesielt blant unge voksne. Uten riktig tilrettelegging for den som lider under angst og depresjon blir terskelen for å delta i skole og jobb nesten uoverkommelig.
- Innvandrere med svake norskferdigheter: Vi vet at det å kunne forstå og snakke et språk er nøkkelen til deltakelse. Uten gode norskferdigheter blir det vanskelig å finne en vei inn, både i det sosiale fellesskapet og arbeidsmarkedet.
- Lavinntektsfamilier: Fattigdom går ofte i arv. Barn som vokser opp i familier med vedvarende lav inntekt, deltar sjeldnere i fritidsaktiviteter. De mister tidlig viktige sosiale treningsarenaer, noe som kan forplante seg til skoleprestasjonene og senere til arbeidslivet.
Det viktige samspillet
Hvorfor havner folk utenfor i et land med så godt utbygde velferdsordninger? Svaret ligger i samspillet mellom individet og systemet.
Systemsvikt og silo-tenkning må vi tørre å snakke høyt om. Hjelpeapparatet vårt er delt opp i sektorer. Skole, BUP, NAV, barnevern og fastlege opererer ofte med ulike mandater, ulike budsjetter og – viktigst av alt – ulike fagsystemer som ikke snakker sammen.
Når informasjonsflyten stopper opp, må brukeren selv bære historien sin fra dør til dør. Et sårbart menneske kan gi opp. De faller mellom stolene fordi ingen har det helhetlige ansvaret.
Les om Samhandlingsverktøy
Hvorfor er utenforskap et samfunnsproblem?
Konsekvensene av utenforskap er alvorlige, både på individnivå og for samfunnsøkonomien.
De menneskelige kostnadene: Å stå utenfor er ensomt. Det fører ofte til dårligere fysisk og psykisk helse, lavere levealder og tap av selvfølelse. For den enkelte er dette en tragedie.
De økonomiske kostnadene: For kommuner og fylkeskommuner er regnestykket brutalt. Personer utenfor arbeidslivet bidrar ikke til felleskassen. Utenforskap medfører økte utgifter til sosialhjelp, uføretrygd og arbeidsavklaringspenger.
Helsetjenester: Fastleger, legevakt og spesialisthelsetjenesten får økt belastning.
Trusselen mot velferdsstaten: Den norske modellen er basert på høy tillit og høy sysselsetting. Hvis en for stor andel av befolkningen står utenfor, trues bærekraften i velferdsstaten vår.
Hvordan kan utenforskap forebygges?
Det finnes ingen "quick fix", men vi vet hva som virker. Det handler om tidlig innsats og helhetlig oppfølging. Vi må fange opp signalene før problemene vokser seg store.
I stedet for å fokusere kun på fravær, må skolene jobbe systematisk med nærvær. Hvorfor kommer ikke eleven?
Læreren kan ikke være psykolog og sosionom. Vi må få flere yrkesgrupper inn i skolen.
Arbeidsgivere må tørre å satse på dem som ikke har en A4-bakgrunn. Bruk av lønnstilskudd og mentorordninger gjennom NAV har vist god effekt, men krever tett oppfølging.
Deltakelse i organiserte fritidsaktiviteter er en vaksine mot å stå utenfor. Kommunene må sørge for at økonomi ikke er en barriere for at barn kan spille fotball eller gå på kulturskolen. Fritidskort og utstyrssentraler er gode tiltak her.
Les for eksempel om hvordan Hamar kommune jobber mot utenforskap
Tverrfaglig samarbeid - fra silo til samspill
Skal vi lykkes, må etatene snakke sammen. Nav-veilederen må snakke med helsesykepleieren. Barnevernet må koordinere med skolen. Oppfølgingstjenesten må ha dialog med fastlegen.
Les om tverrfaglig samarbeid
Som vi har pekt på tidligere i artikkelen, er manglende samhandling en av hovedårsakene til at folk faller gjennom. Når informasjonen blir liggende i lukkede systemer, mister hjelpeapparatet oversikten.
Det er her samhandlingsverktøy kommer inn.
Vi i Visma Flyt tror ikke at programvare alene kan løse problemene– det krever varme hender og kloke hoder. Men teknologien kan fjerne barrierene som hindrer de varme hendene i å jobbe effektivt sammen. Tradisjonelt har hver etat hatt sin egen plan for en bruker. Det fører til forvirring og motstridende tiltak. Med Flyt Samspill samles trådene.
Verktøyet gjør det enkelt å opprette og vedlikeholde en dynamisk, individuell plan som faktisk blir brukt. Barnet, ungdommen eller den voksne eier sin egen plan. De kan se hvem som gjør hva, og selv delta i måloppnåelsen.
Kommunene i Nord-Gudbrandsdal gikk til kamp mot utenforskap
Frykten for å bryte taushetsplikten hindrer ofte nødvendig samarbeid. Flyt Samspill baserer seg på samtykke. Det betyr at informasjonsdeling skjer trygt, lovlig og med brukerens godkjenning. Med sikker pålogging og streng tilgangsstyring sikrer vi at sensitiv informasjon kun er tilgjengelig for de som skal se den.
For ledere i oppvekst- og helsesektoren gir verktøyet en nødvendig oversikt. Dere går fra å brannslukke i enkeltsaker til å jobbe systematisk og forebyggende på tvers av enhetene.
Her kan du lese om Nord-Gudbrandsdalens erfaringer.
Veien videre
Utenforskap er dyrt, vondt og unødvendig. Vi har kunnskapen vi trenger for å snu trenden, og vi har verktøyene som gjør samarbeid mulig.
Løsningen ligger ikke hos én etat alene. Den ligger i samspillet mellom skole, helse, arbeid og hjem. Ved å strukturere dette samarbeidet bedre, kan vi sørge for at flere opplever mestring, tilhørighet og en plass i fellesskapet.
Vil du ha tips til hvordan din kommune kan styrke tverrfaglig samarbeid i praksis?
