Det er mange grunner til at det tverrfaglige samarbeidet stopper opp eller ikke kommer skikkelig i gang. Det kan for eksempel handle om kultur, lovverk eller manglende verktøy. Hvilke barrierer må brytes? Hvordan kan kommunen lykkes med å skape helhetlige tjenester rundt innbyggeren? Dette er et omfattende og komplekst emne. I denne artikkelen gir vi en kort oversikt over hva slikt samarbeid kan innebære.
Lovverket krever tverrfaglig samarbeid
"Vi må jobbe mer tverrfaglig." Dette er noe de fleste norske kommuner ønsker å få til – fra oppvekstetaten til helse og omsorg. Likevel kan det være vanskelig å få til i praksis. Hverdagen er krevende, kommunenes oppgaver er mange og sammensatte. Ikke minst: Det mangler penger til nesten alt en kommune ønsker å få gjennomført.
Men: Det er ikke lenger bare "fint" å samarbeide – det er faktisk lovpålagt.
De siste årene har vi fått en tydelig styrking av samarbeidsplikten i lovverket. Vi har fått en oppvekstreform. Denne understøttes av blant annet barnevernloven, opplæringsloven og helse- og omsorgstjenesteloven.
Dette betyr at kommunen må ha systemer som sikrer at:
- Tjenestene snakker sammen når det er nødvendig.
- Det finnes en samordning av tiltakene (for eksempel gjennom en Individuell Plan).
- Brukeren får medvirke i sin egen sak.
I kommunal sektor betyr tverrfaglig samarbeid at ulike yrkesgrupper og etater jobber sammen mot et felles mål for en bruker. Det handler om å flytte fokuset fra "hva kan min avdeling tilby?" til "hva trenger dette mennesket?".
Vi skiller mellom to begreper:
- Flerfaglig samarbeid: Flere faggrupper jobber med samme bruker, men hver for seg. En lærer og en helsesykepleier kan begge hjelpe et barn, men de snakker ikke nødvendigvis sammen eller koordinerer tiltakene.
- Tverrfaglig samarbeid: Faggruppene, for eksempel skolen, skolehelsetjenesten, barnevernet og PPT snakker sammen, deler kunnskap og lager en felles plan. De utnytter hverandres kompetanse for å se hele bildet. Dessuten involveres brukeren selv og brukerens foresatte i prosessen. Vi har også eksempler på at både politiet og NAV har bidratt.
Les om hvordan Hamar har jobbet med tverrfaglig samarbeid
Hvorfor er dette så viktig nå?
Utfordringene i velferdsstaten blir stadig mer sammensatte. Et barn som sliter på skolen har kanskje utfordringer hjemme (Barnevern), uoppdagede helseplager (Helse) eller foreldre som står utenfor arbeidslivet (NAV). Disse barna er sårbare og kan lett havne utenfor. Noe vi vet at for eksempel kriminelle organisasjoner utnytter.
Hvis vi behandler disse problemene isolert, driver vi kun med brannslukking. For å løse roten til problemet – og for å forebygge utenforskap effektivt – må vi se sammenhengene.
Les om hvordan kommunene i Nord-Gudbrandsdal nærmet seg denne utfordringen
De klassiske barrierene (Silo-problemet)
Hvis alle er enige om at samarbeid er bra, hvorfor sliter vi da med å få det til? Basert på erfaringer fra kommuner over hele landet kan vi peke på tre hovedutfordringer:
1. Strukturelle siloer
Kommunen er organisert i ulike fagområder. Skole, helse og barnevern har ulike ledere, ulike budsjetter og ulike mandater. Uten tydelig ledelse som krever samhandling på tvers, blir det opp til ildsjeler å drive samarbeidet.
2. Frykten for taushetsplikten
Taushetsplikten er der for å beskytte innbyggeren, men den brukes ofte feilaktig som et skjold mot samarbeid. Mange ansatte er usikre på hva de har lov til å dele. Resultatet er at viktig informasjon blir låst inne, og innbyggeren må gjenfortelle historien sin gang på gang.
3. Digitale murer
Dette er kanskje den største praktiske barrieren i hverdagen. Læreren dokumenterer i ett system, helsesykepleieren i et annet, og barnevernet i et tredje. Disse systemene snakker sjelden sammen.
- Resultat: Ingen har den fulle oversikten over hvilke tiltak som faktisk er igangsatt rundt et barn eller en bruker.
Slik kan en kommune lykkes med tverrfaglig samhandling
Hvordan går man fra gode intensjoner til praksis? Her er fire faktorer som går igjen hos kommuner som lykkes:
1. En felles samarbeidskultur
Relasjoner er grunnmuren. De ansatte må kjenne til hverandres kompetanse og stole på hverandre. Det handler om å bevege seg fra "mine oppgaver" til "vårt felles ansvar".
Les mer om arbeidet i Nord-Gudbrandsdalen2. Tydelige modeller (BTI og SLT)
Mange kommuner innfører modeller som BTI (Bedre Tverrfaglig Innsats) eller SLT (Samordning av lokale rus- og kriminalitetsforebyggende tiltak). Disse modellene gir en struktur for hvem som gjør hva, og når man skal koble på andre instanser.
3. Brukeren i sentrum
Samarbeidet skal skje på brukerens premisser. I stedet for at fagfolkene har "møter om brukeren", bør man ha "møter med brukeren". En digital Individuell Plan (IP) er et sterkt verktøy her, fordi den gir brukeren eierskap til sin egen fremtid.
4. Digitale samhandlingsverktøy
Det er vanskelig å løse dagens samhandlingsproblemer med gule lapper eller telefonsamtaler. Det trengs en digital infrastruktur som binder fagsystemene sammen på en trygg måte.
Hvordan teknologi knytter trådene sammen
For å få til reell tverrfaglig samhandling, må informasjonsflyten være sømløs, men samtidig sikker. Det er her spesialiserte samhandlingsverktøy kommer inn.
Verktøy som Flyt Samspill er utviklet spesifikt for å løse "siloproblemet" uten å bryte loven.
Samtykke er nøkkelen
Hvordan deler man informasjon lovlig? Svaret er samtykke. I et godt digitalt verktøy kan brukeren (eller foresatte) gi samtykke til at læreren kan snakke med helsesykepleieren. Når samtykket er digitalt registrert, åpnes muligheten for å dele relevant informasjon, referater og tiltaksplaner i et lukket, sikkert rom.
En felles oversikt
Se for deg at du er leder i oppvekstsektoren. Med et digitalt samhandlingsverktøy kan du se:
- Hvor mange barn som mottar tverrfaglig oppfølging akkurat nå
- Hvilke instanser som er koblet på
- Om prosessene stopper opp, eller går fremover
Dette gir kommunen mulighet til å styre ressursene dit behovet er størst, og sikre at ingen faller mellom stolene.
Oppsummering: Tverrfaglig samarbeid: Fra ord til handling
Tverrfaglig samarbeid handler ikke om at alle skal gjøre alt. Det handler om at rett kompetanse skal komme inn til rett tid.
Ved å kombinere en kultur for deling med trygge digitale verktøy, kan kommunen gå fra å være en samling av isolerte tjenester til å bli et helhetlig lag rundt innbyggeren. Gevinsten er tydelig: Bedre hjelp til de som trenger det, mer effektiv ressursbruk for kommunen, og en enklere hverdag for de ansatte.
Er din kommune klar til å sette samarbeidet i system?
