I Nord-Gudbrandsdal har flere kommuner tatt tak i utenforskap gjennom et unikt tverrfaglig samarbeid. Prosjektet, som inkluderer kommunene Vågå, Lom, Sel, Dovre, og Lesja, samt Visma Flyt og Joint Action, fokuserer på å bedre samhandlingen rundt innbyggere med komplekse utfordringer. Ved å kombinere IT-verktøy og relasjonell kapasitet ønsker de å forbedre samarbeidet både lokalt og regionalt. Prosjektet har vist lovende resultater, med økt deltagelse og positiv utvikling i relasjonell kapasitet.
4. juni 2025 er det fagdag på Otta, og prosjektet har nå pågått i snart ett år. Fagdagens agenda er delt mellom erfaringsutveksling og faglig påfyll. Analyser er gjort, opplæring i analyseverktøy og Flyt Samspill er gitt, og kommunene er i gang med å implementere det nye i hverdagen sin. Så hvordan har det gått?
Foto fra fagdagen. Foto: Eva J. Stensrud
En rød L på bakruta
– Arbeidet så langt har vært preget av læring, slo kommunalsjef/tjenesteleder for Oppvekst i Lom, Pål Bertil Eide, fast da han innledet fagdagen med en oppsummering av målene og arbeidet så langt. – Veien videre må preges av fortsatt jobbing med psykologisk trygghet i det tverrfaglige samarbeidet, og med å bygge ned siloene.
På bildet over: Kommunalsjef/leder for Oppvekst i Lom kommune, Pål Bertil Eide, innleder. Foto: Eva J. Stensrud
Brita Bollum fra Visma Flyt har truffet et utall engasjerte medarbeidere gjennom den fagspesifikke veiledningen i Samspill, og hun har erfart at det er stor forskjell på hvor langt implementeringen er kommet. – For å få til god samhandling kreves flere elementer, påpeker hun. – I komplekse saker er det viktig med god saksbehandling, at det formelle er på plass. Effektiv og god bruk av verktøy som Flyt Samspill, Flyt PPT, Flyt Sikker Sak og Flyt Barnevern avhenger også av et oppriktig ønske om å jobbe tverrfaglig sammen. Dette er en forutsetning for at kulturbyggingen skal kunne fortsette.
På bildet over: Brita Bollum i Visma Flyt. Foto: Eva J. Stensrud
Å bygge kapasitet for kompleksitet
Ole Dalvang fra Joint Action slutter seg til det Brita sier. – Vi dokumenterer en selvrapportering av samarbeidskapasitet, og vi ser en klar korrelasjon mellom samarbeidskapasiteten i en kommune og det innbyggerne opplever. Tallmaterialet vi får ut gjør det lettere å diskutere helt konkret.
På bildet: Ole Dalvang fra Joint Action presenterer. Foto. Foto: Eva J. Stensrud
Relasjonell kapasitet inneholder fire relasjoner; mellom innbyggerne og de profesjonelle; mellom de profesjonelle og lederne deres, samt samarbeide på tvers av faggrupper på både medarbeider- og ledernivå.
Dalvang er klar på hvor viktig det er å få med seg alle når det jobbes tverrfaglig, og på at små innsatser gjør en stor forskjell. Når det er sagt: – Det er uforskammet av oss å stå her og si at dere må bli bedre, erkjenner han. – Vi vet at mange av dere brenner lyset i begge ender.
Dette ble bekreftet da deltakerne fra kommunene senere satt samlet for å diskutere erfaringer. Tidsbruk og prioritering av tid i en travel hverdag er alltid et sentralt tema i utviklingsarbeid og må tas på alvor når prosjektet skal evalueres. Flere detaljer om dette lenger ned i artikkelen.
Konkrete resultater - tall og fakta
Det er totalt gjennomført 18 enkeltsaker i 5 kommuner. Ole Dalvang viste variasjonen i de 18 enkeltsakene etter første måling, altså før arbeidet med relasjonell kapasitet er kommet i gang. Under ser vi målt engasjementscore blant deltakerne på syv forskjellige områder; relasjonell kapasitet, bidrar, kunnskapsdeling, gjensidig kjennskap, problemløsning, innovasjon (evne til å tenke utenfor boksen) og respekt. Resultatene er som man ser varierende.
Illustrasjon: Joint Action
I 8 av sakene ble det gjennomført en analyse til. Her er engasjementsscorene på de forskjellige områdene slått sammen. (Siste kolonne viser gjennomsnittet). I flertallet av sakene har opplæringen i relasjonell kapasitet og ledelse hatt en positiv effekt. De som opplevde en større grad av oppbacking fra ledelsen i de tilfeller hvor denne støtten til begynne med var lav, går fram på nr. 2. Det skal altså liten innsats til for å se en forbedring.
Illustrasjon: Joint Action
“Insisterende ledelse” – en klar suksessfaktor
Både fra Joint Action, Visma og kommunenes side ble det understreket flere ganger i løpet av fagdagen hvilken sentral rolle ledelsen spiller i utviklingsarbeidet. Det er også en klar statistisk korrelasjon mellom ledernes engasjement og høyere relasjonell kapasitet blant de ansatte i kommunen. Det viser at det er viktig at ikke bare alle ansatte fra de relevante sektorene, men også lederne deltar i møter. Prinsippet “gjør som jeg gjør, ikke som jeg sier,” gjelder i høy grad i arbeidet med relasjonell kapasitet.
Deltagerne fra kommunene diskuterte både i interne tverrfaglige og interkommunale grupper. Mange av de samme utfordringene ble nevnt i flere av gruppene.
Hvilke utfordringer møter kommunene
Mange prosesser ble startet opp samtidig, det var mye å forholde seg til, og for noen føltes oppstarten litt overveldende. Det ble også pekt på at innføringen i prosjektet kunne vært grundigere, eventuelt tatt litt lengre tid.
Pål Bertil Eide kommenterer dette slik:
– Det handler hele tiden om å rydde litt i hva det er vi driver med, og hvorfor vi driver med det. Av og til må vi drive med mange ting fordi de henger sammen og trenger å komme på plass relativt samtidig. Men jeg har full forståelse for at det oppleves slik.
Som nevnt tidligere ble knapphet på tid pekt på av mange av de ansatte som en viktig faktor å ta hensyn til. Det skjer mye, hva skal man prioritere i en hektisk hverdag? Det tar blant annet tid å skaffe seg kunnskap om hverandre. Dybdekunnskap om sakene krever også tidsbruk.
– Noe som vi også erfarte, forteller Eide, - er at vi sitter med veldig ulike forventninger til hverandres deltakelse eller bidrag i samarbeidet, og at vi kanskje forventer at andre skal bidra med mer enn det de faktisk har muligheter til innenfor både lovverk og ikke minst kompetanse. Så forventningsavklaring er viktig å få på plass. Det samme er onboarding. Det handler om å koble på de nye i arbeidet, slik at de får en forståelse for hva dette handler om.
Av andre utfordringer ble koordinering nevnt. Taushetsplikten kan også by på utfordringer
– Ja, den kan være en utfordring, medgir Pål Bertil Eide, - i hvert fall på et tidlig stadium i et samarbeid, der man kanskje ikke nødvendigvis har samtykke for å dele informasjon.
Når man blir enig med den som mottar hjelp om at det er behov for et samarbeid, og at det er hensiktsmessig å dele informasjon for å skape samtidig og god innsats på tvers i kommunen, kan samtykke til informasjonsdeling ordnes digitalt direkte i Flyt Samspill. Å få på plass dette på et tidlig stadium kan være avgjørende for alle involverte.
Sel kommune hadde en egen presentasjon av implementeringen og gjennomføringen av prosjektet.
Illustrasjon fra presentasjonen til Sel kommune. Foto: Eva J. Stensrud
Hva opplever kommunene som positivt/styrker ved prosessen
Det kom fram i diskusjonen at de ansatte opplever mestring når de ser at det de gjør, faktisk utgjør en forskjell og har stor effekt på organisasjonen. Blant annet har det blitt en lavere terskel for å ta kontakt med hverandre internt og kommunene imellom. De ansatte som bruker Samspill opplever også at bruken av verktøyet gir god oversikt og sikrer infoflyten mellom tjenestene på en effektiv måte.
Felles metode gjennom arbeid med relasjonell kapasitet og ledelse gir dessuten god struktur og gjør at de ansatte kan jobbe enhetlig samt utarbeide like rutiner.
Fokus på regional strategi og opplevelse av felles mål, samt styrkingen av det tverrfaglige og regionale samarbeidet oppleves som verdifullt. Det samme gjør det å bli “tvunget” til å bruke tid til refleksjon over selve samhandlingen, ikke bare ha fokus på oppgaven.
– Vi har jo i hele 6K oppvekst en strategiplan, påpeker Pål Bertil, - det er mandatet som gjelder for hele 6K. Planen sier jo helt tydelig at vi skal jobbe med for eksempel digitale samhandlingsverktøy. Begrepet relasjonell kapasitet er også et av de seks hovedpunktene som var med inn i strategiplanarbeidet.
Hva sier lederne?
– Det blir som jeg sa innledningsvis viktig å øve, å skynde seg langsomt, påpeker kommunalsjef Pål Bertil Eide. – Når det jobbes med mange systemer samtidig må vi øve på bruken av dem både i enkeltgrupper og i organisasjonen som sådan for å få til et helhetlig system. Det er viktig å nå ut i førstelinjen - vise at dette er en god måte å jobbe på.
Det er i saker hvor samhandlingen er svak, progresjonen er dårlig eller samhandlingen med foresatte/brukere ikke fungerer at kartleggingen av den relasjonelle kapasiteten trengs mest.
– Vi trenger å jobbe med verktøyene for å styrke samhandlingskapasiteten, understreker Pål Bertil Eide. - Bruke saker vi har som “prøvekaniner”, dele erfaringene våre med Samspill og hjelpe hverandre i hvordan verktøyet kan brukes. Saken trenger ikke å være veldig kompleks, det er viktig å komme i gang. Trykket må holdes oppe, ellers faller man tilbake til gamle tradisjoner.
– Vi har en del interkommunale tjenester, og store avstanden gjør at mye tid går med til reising. Men igjen, der finnes det digitale løsninger. Og Samspill for eksempel er jo ikke et verktøy som du er nødt til å sitte i samme rom for å kunne bruke.
Hva blir viktig for kommunene framover?
- Fortsette arbeidet med å styrke kunnskapen om hverandre.
- Legge vekt på felles mål i de ulike sakene.
- Innarbeide like rutiner og felles språk.
- Jobbe med god møtestruktur og videreføre opplæringen og veiledningen av Flyt Samspill og BTI.
- Satse videre på “insisterende ledelse”, som av mange av deltakerne ble pekt på som en klar suksessfaktor i det tverrfaglige arbeidet.
Ilustrasjon fra Sel kommunes presentasjon. Foto: Eva J. Stensrud
Lederne må:
- Være til stede på møter
- Trygge videre arbeid med målene som er satt, få med hele organisasjonen
- Engasjere og involvere folk, holde tråden, sikre framdrift og prioritere
- Ta utsjekk på tidligere mål, oversette og synliggjøre konkret hvordan målene kan nås. Hva betyr dette målet for denne barnehagen/skolen?
- Sikre god forankring
- Jobbe med hvordan de forskjellige systemene kan brukes
- Gjøre en rolleavklaring, finne ut hvem som skal holde i stafettpinnen angående systemene
- Skape godt koordinerte tjenester – spesielt mellom Helse og Oppvekst
- Finne gode strukturer for å legge relasjonell kapasitet til grunn for alt samarbeid i regionen
Det skal også avklares hvordan samarbeidet med Joint Action og Visma Flyt blir videre for Nord-Gudbrandsdal som region. Avtalen med Joint Action er fireårig.
