– Jeg kaller det et paradigmeskifte. Med digital IP får brukerne mer makt over det livet de lever. Tidligere var de en del av de tauses kor. Nå føler de at stemmen deres blir hørt.
Tor E. Thorsen har rundet 80 år. Han har lang erfaring fra skoleverket, NAV og med rådgivning i PP-tjenesten. Han har også jobbet mange år med Individuell Plan (IP) i fylkeskommunen. Men selv om han har lang og bred erfaring, er Tor først og fremst pårørende. Pårørende for sin datter, Ane. En voksen dame på nærmere 50 år som har hatt behov for tett oppfølging fra flere deler av tjenesteapparatet i kommunen hele sitt liv.
Vi skrur tiden tilbake til vinteren 2021. En konsulent hos Visma får en telefon fra en 79 år gammel mann som lurer på noe i det digitale samhandlingsverktøyet Samspill. Det er ikke et enkelt spørsmål å komme opp med, men et som krever at brukeren har en del innsikt i Samspill for å stille. Etter litt dialog ender det opp med at innringeren, Tor, blir satt over til produktansvarlig Morten Lossius.
De to finner raskt tonen og Morten reiser til Bergen for å møte Tor.
Et givende møte
I Bergen forteller Tor mer om sin datter. Hun har i en årrekke hatt digital IP, som Tor har vært en aktiv deltaker i. Datteren har en utviklingshemming som gjør at hun blant annet har en del taktile problemer og bevegelsesvansker.
Sammen med sin huspsykolog fant familien ut at de skulle lære henne å bruke data. Og siden hun har IP, skal hun lære seg tastetrykkene som skal til for å lese i sin egen IP i Samspill. Med sin digitale IP i Samspill har datteren mulighet til å få innsikt i hvordan hjelpeapparatet rundt henne opererer. Hun får eierskap til sin egen historie.
For Tor, som pappa og plandeltaker, gir det digitale helt nye muligheter sammenlignet med hvordan det var da han selv var en del av hjelpeapparatet i kommune og fylkeskommune.
– Da det digitale kom, da kom på en måte ånden ut av flasken. IP hadde bare ligget der innestengt veldig lenge. Formløs og ugjenkjennelig. Det var noe vi fant frem på møter en gang i året og diskuterte litt rundt, og så la vi papiret tilbake i permen og fant det frem året etter. Nå bruker vi den i Samspill hele tiden, forteller Tor og legger til:
– Jeg kaller det et paradigmeskifte da det digitale kom. Plutselig flyttes fokus fra at du er en del av en gruppe som har en rekke behov til at du føler deg som et individ. Og du har et verktøy, et redskap. Et redskap veldig mange flere kan lære seg, til tross for kraftig nedsatte funksjonsevner. På den måten får de litt mer makt over det livet de lever.
– Du skal få fellesskap og støtte
Tor mener digital IP som konsept er helt genialt. Han kaller det en stor revolusjon i hvordan man skal forstå møtet mellom bruker og velferdsnorge.
– IP gir oss følelsen av å ikke være alene. De som er med oss i planen, de er i Samspill, og deltar på godt og vondt i vår datters liv. Og det er noe helt annet enn å stå på utsiden å se inn. Og det heter jo plandeltaker, du deltar. Det å stå utenfor å være heiagjeng er noe helt annet, sier Tor
Men akkurat navnet på IP – individuell plan – er han ikke like begeistret over.
– Det er mange av disse uttrykkene og formuleringene som er veldig passive. For meg hørtes IP ut som det var hentet fra litteratur om selvhjelp. Det blir veldig privat, det er noe som du må fikse selv, lykkes med selv. Ordet individuell vender seg litt bort fra målet om at vi skal gjøre noe i fellesskap. Du skal få felleskap og støtte. Du skal ikke bare sitte alene å ha ansvar for eget liv, forklarer Tor.
