Forebygging av utenforskap i Hamar Kommune
I Hamar opplever flere barn og ungdom utenforskap. Skolene uttrykker bekymring over økt omfang i komplekse elevsaker knyttet til fravær, psykisk uhelse og utagerende adferd. Andre instanser som arbeider tett med barn og ungdom gir uttrykk for tilsvarende bekymringer. Opplevelsen, basert på lokal og nasjonal mediedekning og dialog med nabokommuner, er at dette er en trend i større deler av landet.
– Målet for kommunen da de opprettet teamet Ung16 høsten 2023 var først og fremst å jobbe forebyggende sammen, forteller Thilla-Marie Nerli Lerberg, virksomhetsleder for Barn og unge/Opplæring og oppvekst i Hamar kommune.
– Man innså at hver enkelt sektor ikke var i stand til å oppnå det man ønsket dersom alle jobbet silobasert. Dermed ble det besluttet å sette inn et felles støt, og ut av dette kom opprettelsen av teamet. Målet var å følge opp ett av de viktigste formålene med barnevernsreformen/oppvektsreformen: å forebygge omsorgssvikt og atferdsproblemer.
Ung16 består av representanter for Helsestasjonen, PPT, SLT(samordning av lokale rus- og kriminalitetsforebyggende tiltak) /Utekontakten, NAV, Politiet, Barnevern, MST (multisystemisk terapi via Bufetat), mentorleder (se forklaring på arbeidet til mentorene nedenfor) og representanter for skolene.
Det er flere måter å jobbe forebyggende på. Universell forebygging retter seg mot store grupper i befolkningen. Ifølge Thilla-Marie Nerli Lerberg jobber Ung16 mest med selektiv og indikativ forebygging, spissing mot spesifikke grupper og konkrete behov.
Både barnet selv, foresatte og ansatte i relevante kommunale og private tjenester kan kontakte teamet.
Les mer detaljert om forskjellige typer forebygging
Mål i den forebyggende planen
I tråd med intensjonene i oppvekstreformen jobber Hamar kommune blant annet med:
- satsing på god ledelse
- deling av kunnskap om hverandres områder
- styrking av kompetansen blant ansatte, blant annet gjennom felles kursing
- økt vekt på brukermedvirkning i alt arbeidet som utføres
- gode rutiner for samarbeid, rutiner og tiltak
- arbeid i tråd med en egen metodebok for tverrfaglige møter
Thilla-Marie Nerli Lerberg understreker at kommunen er opptatt av at det skal gå en rød tråd gjennom alle disse fokusområdene, og at det er spesielt under det siste punktet at teamet Ung16 kommer inn.
– Bakgrunnen for opprettelsen av Ung16-teamet i Hamar var altså den bekymringsfulle utviklingen man så på flere områder, og det var aldersgruppen 10-16 som hadde de mest prekære utfordringene i Hamar. Det var grunnen til at man konsentrerte innsatsen mot denne gruppen.
Teamet ønsket å gjøre seg godt kjent med ungdomsmiljøene og satte seg følgende mål:
- øke skolenærværet
- styrke evnen til å bygge og opprettholde gode relasjoner
- hjelpe foresatte med å styrke foreldrerollen
- øke deltakelsen i fritidsaktiviteter
- redusere kriminalitet og rusbruk
Les mer om verktøy for samarbeid mellom etatene
Mentorer og miljøgruppe – motvirker utenforskap
Ung16-teamet har to tiltak i tillegg til det ordinære tilbudet i kommunen: mentorer og miljøteam. Mentorer er unge voksne, for eksempel høyskolestudenter, som ønsker å bidra inn og gjøre en forskjell. Mentorene får veiledning av mentorledere som er en del av utekontakten. Mentor blir valgt ut på bakgrunn av match med ungdommens interessefelt og eventuelt tidligere relasjon fra fritidsklubb, åpen skole eller utekontaktarbeid.
– Mentor jobber med å bygge opp beskyttelsesfaktorer rundt ungdommen, forklarer Nerli Lerberg.
Dette gjøres ved å få frem ungdommens ressurser og interesser, samt ved å bistå ungdommen inn på arenaer hvor de kan oppleve mestring, anerkjennelse og tilhørighet. Dette kan for eksempel være organisert/egenorganisert aktivitet eller arbeid. Hver enkelt ungdom er unik, og tilbudet blir tilpasset de ønsker og behov som ungdommen selv har. Mentorarbeidet baserer seg på teori knyttet til systemteori, atferd, relasjonsarbeid og resiliens. Per i dag har kommunen seks mentorer.
Et forebyggende operativt team på tre fagpersoner, også kalt “miljøgruppa”, er et annet tiltak som jobber konkret inn i den enkelte familie og har dialog både med barnet/ungdommen og de foresatte. De “har skoa på”, er et ekstra par hender, et ubyråkratisk lavterskeltilbud som fremdeles er i utvikling.
Både mentorene og miljøgruppa samarbeider tett med Ung16-teamet.
Utfordringer på alle arenaer
Thilla-Marie Nerli Lerberg påpeker at flere tiltak skal være prøvd før en ungdom kommer inn under arbeidet til Ung16.
– Det skal ha vært avholdt tverrfaglige møter i skolens regi, og ungdommene skal oppleve utfordringer både i hjemmesituasjonen, på skolen og på fritiden. Det skal også ha blitt forsøkt tiltak i tråd med Metodeboka (arbeidsrutine/prosedyre for de som jobber med tverrfaglig arbeid for barn og unge i Hamar) uten ønsket effekt.
Reell brukermedvirkning og skreddersydde løsninger
Ung16 startes ved at ungdommen/foresatte inviteres til et første koordinerende møte. Der drøftes saken med de involverte, og tiltak skreddersys den enkeltes behov. Tiltakene settes så ut i livet og evalueres etter en forutbestemt periode. Når barnet/ungdommen og de foresatte opplever at tiltakene har hatt den effekten man ønsker, avsluttes saken.
Nerli Lerberg understreker at opplevelsen av effekt er et stikkord her. – Det skal være brukermedvirkning med reell lytting. Handling er det viktigste, det skal skje noe fra én uke til en annen. Ungdommene er de som best kan si om hjelpen virker.
– Teamet Ung16 har som mål å utgjøre en forskjell, for eksempel i saker hvor mer tradisjonelle tiltak (som nevnt over) ikke har hatt god nok effekt, forteller Nerli Lerberg videre.
– Medlemmene i teamet ønsker å skaffe seg et godt oversiktsbilde over hvor skoen trykker mest og å styrke samarbeidet mellom de forskjellige etatene. Samtidig ser de at ansvarliggjøring av de involverte tjenestene er sentralt, og at arbeidet som utføres er systematisk. Så bruker teamet mentorene og det operative miljøteamet der det trengs.
Ung16 er faglig forankret i en multisystemisk tilnærming til barnet/familien, styrking av beskyttelsesfaktorer og redusering av risikofaktorer og relasjonsteori.
Økonomiske rammer og evalueringer
Statsforvalteren i Innlandet ga et tilskudd på 2.500.000 kroner til Hamar kommune til utprøving av samhandlingsmodell i samarbeid med BUP Hamar, Stange, Løten og Ringsaker, over kapittel 765 post 60 på statsbudsjettet for 2023. Tilskuddet er gitt fra ordningen “Tilbud til barn og unge med psykiske plager og problematisk rusmiddelmisbruk og behov for sammensatte tjenester».
Ung16 ble opprettet så sent som høsten 2023, og skal evaluere effekten av arbeidet sitt i mai 2024. Det skal evalueres både på system- og individnivå.
Thilla-Marie Nerli Lerberg forteller at teamet så langt har hatt 15 saker. 8 ungdommer er i gang med mentorer, miljøteamet er inne i 3 saker. – Skepsisen en del møter dette tiltaket med, blir som regel borte når de involverte ser hva dette går ut på. Dette spesielt fordi møtet tilpasses familiene, ikke omvendt.
Et problem i arbeidet med familier kan være språkbarrierer. Hamar kommune benytter Flyt Samspill i arbeidet i teamet og jobber for å minske språkproblemene i implementeringen av dette samarbeidsverktøyet.
Thilla-Marie Nerli Lerberg er klar på at samarbeidet mellom dem som arbeider i Ung16 har gitt nye perspektiver og økt forståelse for de andres oppgaver og roller. Slik har det også styrket den relasjonelle kapasiteten i teamet.
– Vi har også gjennom dette arbeidet sett hvor viktig det er å lytte til familiens og ungdommens behov for å lykkes med tiltakene som settes inn, konkluderer hun.
(Flere av bildene/Illustrasjonene er hentet fra Hamar Kommunes «Plan for forebygging av omsorgssvikt og atferdsvansker hos barn og unge» og er gjengitt med tillatelse fra kommunen.)