Søknadsfristen for ordinært opptak til videregåendeskole nærmer seg. 1. mars må rundt 200 000 elever ha bestemt seg for utdanningsprogram. Historisk sett har flest elever søkt seg til studieforberedende utdanningsprogram, men nå kan det virke som om dette er i ferd med å forandre seg. La oss se på fordelene ved å velge yrkesfag, og på mulighetene som finnes hvis du velger fordypning i IT-utvikling.
I 2024 søkte litt over halvparten av norske elever seg til yrkesfag, noe som gleder kunnskapsminister Kari Nessa Nordtun.
En slik opptur er godt nytt for samfunnet, for i flere år har myndighetene sett med bekymring på søkertallene til videregående opplæring. En verden av teoretikere gjør som kjent dårlig nytte for seg på sykehjem og byggeplasser. Vi vet også at samfunnet i stigende grad etterspør arbeidskraft innen IT, både innen drift og utvikling.
Noen fordeler ved å velge yrkesfag
- Du får lønn mens du går i lære
- Du kan ta fag- og mesterbrev (stor etterspørsel i norske bedrifter!)
- Du kan bygge på med høyere utdanning
- Du kommer deg raskt ut i jobb
- Du lærer hvordan du kan starte for deg selv
- Du har mange yrker å velge mellom
Problemer med lærlingplasser
Reform-94 sikret alle unge rett til videregående opplæring, men reformen trakk også med seg en sterkere vektlegging av teoretiske fag. Mange hevder at dette har gjort at færre elever står utdanningsløpet ut. I løpet av årene 2017- 2023 fullførte kun 70% av yrkesfagelevene i løpet av 6 år, mot 90% av elevene på studiespesialiserende.
Ifølge reformens far, Gudmund Hernes, skyldes det høye frafallet at reformen ikke ble innført fullt ut:
Utdanningsforbundet belyser også problemet med lærlingplasser:
Lærlingordningen innebærer et samarbeid mellom skolen (via fylkeskommunen som har øverste ansvar) og læreplass i bedrift. Fagets læreplan følges, og lærlingen får praktisk og teoretisk opplæring både i skole og bedrift. Det finnes flere varianter av ordningen; men den vanligste er to år i skole og to år ute i bedrift.
Derfor bør en bedrift ha lærlinger
Bedriften:
- får tilført arbeidskraft og ny kunnskap
- mottar økonomisk støtte
- er med på å forme neste generasjons fagarbeidere
- får nye ideer og perspektiver
- viser samfunnsansvar
- opparbeider seg godt omdømme blant kunder og i samfunnet for øvrig
- kan delta i offentlige anbud med krav om at bedriften har lærlinger
I fremtiden er det få bedrifter som ikke på en eller annen måte vil trenger IT-utdannede innen både drift og utvikling. Er man ikke i forkant her, kan man bli hengende etter, og det er det ingen som ønsker. Og det er slett ikke vanskelig å bli en lærlingbedrift.
Stort behov for IT-utdannede
En rapport fra Samfunnsøkonomisk analyse viser at med dagens utdanningstakt vil norsk næringsliv mangle 40000 IT-utdannede i 2030. Det er vanskelig å rekruttere gode IT-folk, og ikke minst holde på dem. Det er stor konkurranse om de som finnes, noe som gir lovende utsikter for unge som søker jobb.
Jørn Leonhardsen, IT-direktør i Skatteetaten, sier følgende:
Selv om KI kan bidra til å automatisere oppgaver som testing og enkelte former for programmering, vil det bli behov for folk som kan jobbe med etikk, overvåkning, utvikling og vedlikehold av systemene. Nye roller innen KI kan det også bli behov for.
Tid spart ved å velge yrkesfaglig løp
I 2020 ble informasjonsteknologi- og medieproduksjon yrkesfag, og i 2024 hadde programområdet 4500 søkere.
Ved å velge et yrkesfaglig løp innen IT, starter du spesialiseringen i IT-relaterte fag tidligere enn dersom du går veien om studiespesialisering. Når det yrkesfaglige løpet er ferdig, kan du gå rett ut i jobb. Ønsker du studiekompetanse, kan den bygges på senere, noe som åpner for høyere utdanning i en kortere tidsramme enn å først ta studiespesialisering.
Nye og spennende muligheter med IT
IT-driftsfaget gir, som navnet tilsier, mulighet for jobber innenfor driften av IT-systemer i private og offentlige virksomheter.
Som IT-utvikler jobber du med å utvikle nye systemer, programmerer og skriver kode. Etter videregående og læretid kan du gå videre, for eksempel til en fagskole. Her kan du fordype deg i emner som programmering og KI.
I forkant av utviklingen
Både private og offentlige bedrifter har stort behov for folk som både kan drifte og utvikle løsninger innen IT. Det skjer så utrolig mye innen IT-faget akkurat nå at det er spesielt viktig for dem som velger denne veien å komme seg ut i bedrift. Da holder man seg hele tiden oppdatert og får testet ut det nye mens det faktisk skjer.
Nyutdannede IT-utviklere har en gjennomsnittlig startlønn på rundt 550 000, men denne lønna stiger i takt med erfaringen utvikleren opparbeider seg. Og det å være etterspurt er som kjent et svært godt grunnlag for forhandlinger om lønn.
Fra 1. august 2025 blir kravene til norske bedrifter skjerpet. Bedriften må ha minst en lærling dersom de skal inngå kontrakt med det offentlige, og 10% av arbeidet i bedriften må gjøres av lærlinger.
I år er det tredje gang vi i Flyt tar inn praksiselever fra IT-utvikling, og vi er spente på å følge dem videre. Praksiselevene gir oss nye perspektiver på det vi driver med, og de er dessuten et friskt pust i arbeidshverdagen vår. På lengre sikt planlegger vi også å ta inn lærlinger.
Hva bestemmer hvilken fagkarakter du får som elev? Les mer i denne artikkelen.
