Personlig oppfølging, flere tiltak innen yrkesfag og økt fokus på tidlig innsats. Kan den nye opplæringsloven motvirke frafallet i skolen? Vi tar en titt på innholdet og intensjonene i loven, og ser deretter på hvilke praktiske konsekvenser den vil få.
Fakta rundt frafall
98% av norske ungdommer starter på videregående skole. En fjerdedel dropper ut, og problematikken rundt frafallet er kompleks. Familierelaterte og personlige utfordringer, læringsvansker eller en vanskelig sosioøkonomisk situasjon topper listen av årsaker.
I en masteroppgave i pedagogikk fra 2021 pekes det på skolens møte med elevene som en viktig avbruddsårsak. Elevene etterspør mer fokus på den enkeltes behov.
En av intensjonene med den nye opplæringsloven blir hevdet å være større vekt på personlig oppfølging av den enkelte elev, blant annet gjennom tilpasset og individuelt tilrettelagt opplæring.
Ny opplæringslov – hvorfor?
Den tidligere opplæringsloven var 25 år gammel og trengte en revisjon av flere årsaker. En av disse er at dagens arbeidsliv stiller store krav til arbeidstakere når det gjelder omstilling. I dag har vi for eksempel mangel på kvalifisert arbeidskraft innen yrkesfag, fordi for få elever velger slike studieretninger. Vi ser også at frafall i videregående skole resulterer i at ungdom og unge voksne sliter med å komme seg ut i arbeidslivet og blir en sosioøkonomisk belastning for samfunnet.
Gjennom økt fokus på disse og flere andre utfordringer håper regjeringen å øke kvaliteten på opplæringen. Noen av stikkordene her er fleksibilitet, individuell tilpasning, forebygging, støtte og trygghet for den enkelte.
Ungdomsretten – ikke lenger noen tidsbegrensning
I dag er retten til videregående opplæring for ungdom begrenset oppad til 3 år*, og den gjelder bare til det året man fyller 24. Endringene i loven betyr at både ungdom og voksne vil ha rett til opplæring inntil studie- eller yrkeskompetanse er oppnådd.
*I enkelte tilfelle kan retten utvides med 2 år
Allsidighet og bred kompetanse – nye muligheter
Etter den nye loven skal det gå an å starte på en ny yrkes- eller fagutdanning selv om man har fagutdanning eller studiekompetanse fra før. Dette betyr at det blir mulig å ta flere fagbrev og dermed få en bredere yrkesfaglig kompetanse, noe som kan virke positivt av flere grunner; eksempelvis vil en tømrer ha god nytte av fagbrev som elektriker.
En annen viktig forandring som berører yrkesfag, er at søkere som fyller kravene nå skal ha rett til lærlingeplass. Dette ledsages av retten til å motta rådgivning, både yrkesmessig og personlig.
Det skal være lov å ombestemme seg
Ungdom frem til de er 19 år får rett til å gjøre flere omvalg. Dette kan vise seg å bli en viktig faktor når det gjelder å få opp fullført-prosenten. Det er ikke alltid like lett å ta avgjørelser for resten av livet når man ennå ikke er fylt tjue, og mange gir opp og dropper ut når opplæringen ikke blir slik man har sett for seg.
Den nye opplæringsloven gir anledning til å starte på ny opptil flere ganger på en studieretning som kanskje passer bedre. Også for voksne vil mulighetene bli flere og fleksibiliteten større. Regjeringen ser for seg et system med moduler, slik at et utdanningsløp kan settes sammen i tråd med den enkeltes ønsker og behov.
Støtte for elever med utfordringer
Overgangen mellom barnehage og grunnskole og mellom grunnskole og videregående skal gjøres mindre belastende for barn og unge. Det foreligger allerede konkrete retningslinjer for overgangen mellom barnehage og grunnskole, men det vil komme nye føringer for hvordan overgangen mellom grunnskole og videregående skal håndteres.
Fylkeskommunen skal legge forholdene til rette for elever med faglige og språklige utfordringer. Målet her er å gjøre elevene bedre i stand til å følge undervisningen og dermed også gi dem bedre sjanser til å bestå videregående. Både opplæringen i norsk og i morsmålet skal styrkes.
Tidlig innsats skal settes inn der elevene har kunnskapshull. Disse kan nå tettes gjennom opplæring i fag fra grunnskolen, for eksempel i klasser som kombinerer grunnskolefag med fag fra videregående.
Oppfølging av elevfravær
Den nye loven legger klare føringer på hvordan skolen skal følge opp elever som har høyt fravær. Tidligere var ikke denne oppfølgingen et krav, det blir den nå. Fraværet skal forebygges og tiltak settes inn for å hindre at det blir enda høyere.
Oppfølgingstjenesten skal også styrkes, målgruppen skal utvides til å omfatte elever opp til det året de fyller 24.
Trygghet for alle et viktig prinsipp
Tiltakene som er nevnt over har alle noe til felles; nemlig at ungdom og voksne skal føle seg trygge og godt ivaretatt i det norske utdanningssystemet. Alle skal ha lik rett til utdanning, og denne intensjonen skal følges opp i enda større grad enn tidligere.
Barn og unge skal også få utvidet rett til medvirkning i saker som angår dem. Den nye loven skal være lett å forstå for alle som skal etterfølge den, den skal støtte opp under visjonen om velferdsstaten og være en viktig faktor i videreutviklingen av denne.
Loven tredte i kraft 1. august 2024.
Implementeringen av loven vil koste anslagsvis 800 millioner kroner. I tillegg kommer kostnadene som knytter seg til flere lærlingplasser, anslått til 460 millioner.
Les mer om de viktigste endringen i loven
Alt henger sammen – og det meste begynner tidlig
Tidlig skolestart, for lite lek og for høye krav i overgangen mellom barnehage og skole blir av flere pekt på som medvirkende årsak til at barn mister motivasjonen. Noe som igjen kan føre til at de senere dropper ut av skolen. Timetallet i grunnskolen – spesielt i teoretiske fag, har også økt, noe som enkelte forskere mener kan lede til kjedsomhet, stress og ytterligere tap av motivasjon.
Problemet med frafall er størst innenfor yrkesfaglige utdanningsprogram, og et annet av tiltakene som regjeringen foreslår, er flere lærlingeplasser. Tanken er at flere elever vil fortsette utdanningsløpet sitt når de har en arbeidsplass å gå til. Også fordi mange yrkesfagelever opplever at fellesfagene er krevende og teoritunge og ønsker seg mer vekt på praksis. (Her skal det bemerkes at også Fullføringsreformen har satt søkelyset på dette).
Fullføringsreformen, konkretisert i Stortingsmelding nr. 21 (2020 – 2021) har som mål at 9 av 10 elever skal bestå innen 2030. Det nye lovforslaget går langt i å støtte oppunder dette målet, gjennom blant annet større fleksibilitet, utvidet rett til opplæring, flere muligheter til å gjøre omvalg, samt økt vekt på personlig rådgivning.
Tidlig innsats krever samarbeid
Tidlig innsats innebærer konkrete og umiddelbare handlinger når barns behov avdekkes – for eksempel i form av tilrettelegging eller særskilte tiltak. Viktig her er god pedagogisk ledelse, høy kompetanse blant de ansatte og vekt på forebyggende tiltak for barn med særskilte behov, framfor kompenserende tiltak i etterkant.
De spesialpedagogiske tilbudene skal være inkluderende og ha sammenheng med det ordinære tilbudet i barnehage eller skole, og god dialog med foreldrene er en sentral del av dette. Tidlig innsats betyr også et krav om effektive kanaler for samarbeid – mellom fagetatene og mellom fagetatene og de foresatte.
Fravær – et spørsmål om oversikt
En mer intensiv oppfølging av elevfraværet vil øke sjansene for å fange opp elever som er på vei ut, og god oppfølging krever gode redskaper. Ofte starter et høyt fravær med at eleven er borte i utvalgte fag, med manglende vurderingsgrunnlag som resultat.
En omfattende og systematisk oversikt vil kunne avsløre tendenser tidlig og gi kontaktlærere mulighet til å gripe inn raskt. Et eksempel på en slik oversikt er InSchools nye oversikt over elevenes dagsfravær.
Mange kommuner har tiltaksplaner for håndtering av fravær i grunnskolen. Flyts løsning for grunnskole (Flyt Skole) og systemet for behandling av sensitive saker (Flyt Sikker Sak) legger til rette for helhetlige prosesser for å forebygge, håndtere og dokumentere fravær.
Dagens situasjon – kan samarbeidet forbedres?
Den økte vekten på forebygging og tidlig innsats rundt barn med særskilte behov stiller som nevnt store krav til samarbeid etatene imellom. Eleven skal stå i sentrum, alle behovene han eller hun har, skal ivaretas. Samtidig og rask innsats er sentralt, spesielt i arbeidet med barn og unge med utfordringer.
I dag ser vi at fagetatene til en viss grad baserer seg på egne systemer som ikke snakker sammen. Dette er lite forenlig med det regjeringen nå ønsker. Systemene er ofte det som kalles silobasert, de er for lite spisset mot kommunikasjon og samhandling.
Hvordan kan eksisterende systemer støtte oppunder intensjonene med den nye loven?
Stortingsmelding nr. 6 (2019-2020), som er blant dokumentene regjeringen bygger sitt videre arbeid på, konkretiserer dette slik: “Godt tverrfaglig samarbeid handler om at ulike fagmiljøer arbeider sammen og ser tilbudene til barn og unge i sammenheng.”
Mange kommuner benytter i dag Flyt Samspill i arbeidet med å få fagmiljøene til å snakke sammen. Flyt Samspill gir dem en samhandlingsplattform som også inkluderer dialog med foresatte, et enkelt brukergrensesnitt og gjennomarbeidede planmaler. Planmalene er fleksible og kan i høy grad tilpasses den enkelte kommunes behov.
Flyt Samspill – et samhandlingsnav
Tanken bak Flyt Samspill er at saksbehandleren skal tettere på barnet og på samarbeidspartnerne. Samspill er ikke et tradisjonelt saksbehandlingssystem, men en arena for samarbeid mellom ulike instanser, støttepersoner og barnet/ungdommen.
Selv om Samspill fungerer som et selvstendig samarbeidsverktøy, kan det også integreres med ulike fagsystem. Dermed blir samhandlingen mye tettere på fagsystemet, og en kan starte samhandlingsprosesser med andre direkte derfra.
På denne måten sikrer Flyt Samspill at barnet får den oppfølgingen den nye loven krever.
Narvik har siden høsten 2022 testet ut koblingene fra Samspill til de ulike fagsystemene i kommunen, De rapporterer at samspillet har vært svært verdifullt og blant annet har økt motivasjonen for tverrfaglig samhandling.
God samhandling med moderne samhandlingsverktøy gir en sikker og effektiv informasjonsflyt for dine ansatte, kolleger, pasienter og brukere. Et godt samhandlingsverktøy åpner opp for nye måter å jobbe og samarbeide på, og vil gjøre virksomheten din mer effektiv.
Vil du vite mer om hvordan Samspill kan spille en rolle i din kommune? Klikk på lenken nedenfor.
