Personlig oppfølging, flere tiltak innen yrkesfag og økt fokus på tidlig innsats. Kan den nye opplæringsloven motvirke frafallet i skolen?
Fakta rundt frafall
98% av norske ungdommer starter på videregående skole. En fjerdedel dropper ut, og problematikken rundt frafallet er kompleks. Familierelaterte og personlige utfordringer, læringsvansker eller en vanskelig sosioøkonomisk situasjon topper listen av årsaker.
I en masteroppgave i pedagogikk fra 2021 pekes det på skolens møte med elevene som en viktig avbruddsårsak. Elevene etterspør mer fokus på den enkeltes behov.
En av intensjonene med den nye opplæringsloven blir hevdet å være større vekt på personlig oppfølging av den enkelte elev, blant annet gjennom tilpasset og individuelt tilrettelagt opplæring.
Alt henger sammen – og det meste begynner tidlig
Tidlig skolestart, for lite lek og for høye krav i overgangen mellom barnehage og skole blir av flere pekt på som medvirkende årsak til at barn mister motivasjonen. Noe som igjen kan føre til at de senere dropper ut av skolen. Timetallet i grunnskolen – spesielt i teoretiske fag, har også økt, noe som enkelte forskere mener kan lede til kjedsomhet, stress og ytterligere tap av motivasjon.
Problemet med frafall er størst innenfor yrkesfaglige utdanningsprogram, og et annet av tiltakene som regjeringen foreslår, er flere lærlingeplasser. Tanken er at flere elever vil fortsette utdanningsløpet sitt når de har en arbeidsplass å gå til. Også fordi mange yrkesfagelever opplever at fellesfagene er krevende og teoritunge og ønsker seg mer vekt på praksis. (Her skal det bemerkes at også Fullføringsreformen har satt søkelyset på dette).
Fullføringsreformen, konkretisert i Stortingsmelding nr. 21 (2020 – 2021) har som mål at 9 av 10 elever skal bestå innen 2030. Det nye lovforslaget går langt i å støtte oppunder dette målet, gjennom blant annet større fleksibilitet, utvidet rett til opplæring, flere muligheter til å gjøre omvalg, samt økt vekt på personlig rådgivning.
Tidlig innsats krever samarbeid
Tidlig innsats innebærer konkrete og umiddelbare handlinger når barns behov avdekkes – for eksempel i form av tilrettelegging eller særskilte tiltak. Viktig her er god pedagogisk ledelse, høy kompetanse blant de ansatte og vekt på forebyggende tiltak for barn med særskilte behov, framfor kompenserende tiltak i etterkant.
De spesialpedagogiske tilbudene skal være inkluderende og ha sammenheng med det ordinære tilbudet i barnehage eller skole, og god dialog med foreldrene er en sentral del av dette. Tidlig innsats betyr også et krav om effektive kanaler for samarbeid – mellom fagetatene og mellom fagetatene og de foresatte.
Fravær – et spørsmål om oversikt
En mer intensiv oppfølging av elevfraværet vil øke sjansene for å fange opp elever som er på vei ut, og god oppfølging krever gode redskaper. Ofte starter et høyt fravær med at eleven er borte i utvalgte fag, med manglende vurderingsgrunnlag som resultat.
En omfattende og systematisk oversikt vil kunne avsløre tendenser tidlig og gi kontaktlærere mulighet til å gripe inn raskt. Et eksempel på en slik oversikt er InSchools nye oversikt over elevenes dagsfravær, som forventes klart ved skolestart 2023/24.
Mange kommuner har tiltaksplaner for håndtering av fravær i grunnskolen. Flyts løsning for grunnskole (Flyt Skole) og systemet for behandling av sensitive saker (Flyt Sikker Sak) legger til rette for helhetlige prosesser for å forebygge, håndtere og dokumentere fravær.
Dagens situasjon – kan samarbeidet forbedres?
Den økte vekten på forebygging og tidlig innsats rundt barn med særskilte behov stiller som nevnt store krav til samarbeid etatene imellom. Eleven skal stå i sentrum, alle behovene han eller hun har, skal ivaretas. Samtidig og rask innsats er sentralt, spesielt i arbeidet med barn og unge med utfordringer.
I dag ser vi at fagetatene til en viss grad baserer seg på egne systemer som ikke snakker sammen. Dette er lite forenlig med det regjeringen nå ønsker. Systemene er ofte det som kalles silobasert, de er for lite spisset mot kommunikasjon og samhandling.
Hvordan kan eksisterende systemer støtte oppunder intensjonene med den nye loven?
Stortingsmelding nr. 6 (2019-2020), som er blant dokumentene regjeringen bygger sitt videre arbeid på, konkretiserer dette slik: “Godt tverrfaglig samarbeid handler om at ulike fagmiljøer arbeider sammen og ser tilbudene til barn og unge i sammenheng.”
Mange kommuner benytter i dag Flyt Samspill i arbeidet med å få fagmiljøene til å snakke sammen. Flyt Samspill gir dem en samhandlingsplattform som også inkluderer dialog med foresatte, et enkelt brukergrensesnitt og gjennomarbeidede planmaler. Planmalene er fleksible og kan i høy grad tilpasses den enkelte kommunes behov.
Flyt Samspill – et samhandlingsnav
Tanken bak Flyt Samspill er at saksbehandleren skal tettere på barnet og på samarbeidspartnerne. Samspill er ikke et tradisjonelt saksbehandlingssystem, men en arena for samarbeid mellom ulike instanser, støttepersoner og barnet/ungdommen.
Selv om Samspill fungerer som et selvstendig samarbeidsverktøy, kan det også integreres med ulike fagsystem. Dermed blir samhandlingen mye tettere på fagsystemet, og en kan starte samhandlingsprosesser med andre direkte derfra.
På denne måten sikrer Flyt Samspill at barnet får den oppfølgingen den nye loven krever.
Narvik har siden høsten 2022 testet ut koblingene fra Samspill til de ulike fagsystemene i kommunen, De rapporterer at samspillet har vært svært verdifullt og blant annet har økt motivasjonen for tverrfaglig samhandling.
God samhandling med moderne samhandlingsverktøy gir en sikker og effektiv informasjonsflyt for dine ansatte, kolleger, pasienter og brukere. Et godt samhandlingsverktøy åpner opp for nye måter å jobbe og samarbeide på, og vil gjøre virksomheten din mer effektiv.
Vil du vite mer om hvordan Samspill kan spille en rolle i din kommune? Klikk på lenken nedenfor.
