Dette betyr den nye opplæringsloven

Ny opplæringslov – hvorfor? 

Den forrige opplæringsloven var 25 år gammel og trengte en revisjon av flere årsaker. En av disse er at dagens arbeidsliv stiller store krav til arbeidstakere når det gjelder omstilling. I dag har vi for eksempel mangel på kvalifisert arbeidskraft innen yrkesfag, fordi for få elever velger slike studieretninger. Vi ser også at frafall i videregående skole resulterer i at ungdom og unge voksne sliter med å komme seg ut i arbeidslivet og blir en sosioøkonomisk belastning for samfunnet. 

Gjennom økt fokus på disse og flere andre utfordringer har regjeringen et mål om å øke kvaliteten på opplæringen. Noen av stikkordene her er fleksibilitet, individuell tilpasning, forebygging, støtte og trygghet for den enkelte. 

Hva sier opplæringsloven om oppfølging av eleven?

Ungdomsretten – ikke lenger noen tidsbegrensning 

Tidligere var retten til videregående opplæring for ungdom begrenset oppad til 3 år*, og den gjaldt bare til det året man fylte 24. Endringene i loven betyr at både ungdom og voksne nå har rett til opplæring inntil studie- eller yrkeskompetanse er oppnådd. 

*I enkelte tilfelle kan retten utvides med 2 år

Allsidighet og bred kompetanse – nye muligheter

Etter den nye loven går det nå an å starte på en ny yrkes- eller fagutdanning selv om man har fagutdanning eller studiekompetanse fra før. Dette betyr at det er mulig å ta flere fagbrev og dermed få en bredere yrkesfaglig kompetanse, noe som kan virke positivt av flere grunner; eksempelvis vil en tømrer ha god nytte av fagbrev som elektriker.

En annen viktig forandring som berører yrkesfag, er at søkere som fyller kravene nå har rett til lærlingeplass (eller likeverdig opplæring i skole hvis læreplass mangler). Dette ledsages av retten til å motta rådgivning, både yrkesmessig og personlig.

Det skal være lov å ombestemme seg

Ungdom frem til de er 19 år har fått rett til å gjøre flere omvalg. Dette kan vise seg å bli en viktig faktor når det gjelder å få opp fullført-prosenten. Det er ikke alltid like lett å ta avgjørelser for resten av livet når man ennå ikke er fylt tjue, og mange gir opp og dropper ut når opplæringen ikke blir slik man har sett for seg.

Den nye opplæringsloven gir anledning til å starte på ny opptil flere ganger på en studieretning som kanskje passer bedre. Også for voksne er mulighetene blitt flere og fleksibiliteten større. Regjeringen har lagt opp til et system med moduler, slik at et utdanningsløp kan settes sammen i tråd med den enkeltes ønsker og behov.

Støtte for elever med utfordringer

Overgangen mellom barnehage og grunnskole og mellom grunnskole og videregående skal gjøres mindre belastende for barn og unge. Det foreligger allerede konkrete retningslinjer for overgangen mellom barnehage og grunnskole, men det er nå kommet nye føringer for hvordan overgangen mellom grunnskole og videregående skal håndteres. 

Fylkeskommunen skal legge forholdene til rette for elever med faglige og språklige utfordringer. Målet her er å gjøre elevene bedre i stand til å følge undervisningen og dermed også gi dem bedre sjanser til å bestå videregående. Både opplæringen i norsk og i morsmålet skal styrkes. 

Tidlig innsats skal settes inn der elevene har kunnskapshull. Disse kan nå tettes gjennom opplæring i fag fra grunnskolen, for eksempel i klasser som kombinerer grunnskolefag med fag fra videregående.  

Oppfølging av elevfravær

Den nye loven legger klare føringer på hvordan skolen skal følge opp elever som har høyt fravær. Tidligere var ikke denne oppfølgingen et lovfestet krav, det er den nå. Fraværet skal forebygges og tiltak settes inn for å hindre at det blir enda høyere. Oppfølgingstjenesten har også blitt styrket, og målgruppen er utvidet til å omfatte elever opp til det året de fyller 24 (tidligere 21).

Trygghet for alle et viktig prinsipp 

Tiltakene som er nevnt over har alle noe til felles; nemlig at ungdom og voksne skal føle seg trygge og godt ivaretatt i det norske utdanningssystemet. Alle skal ha lik rett til utdanning, og denne intensjonen skal følges opp i enda større grad enn tidligere. 

Barn og unge har også fått utvidet rett til medvirkning i saker som angår dem. Den nye loven skal være lett å forstå for alle som skal etterfølge den, den skal støtte opp under visjonen om velferdsstaten og være en viktig faktor i videreutviklingen av denne.

Status for loven

Loven ble vedtatt av Stortinget og trådte i kraft 1. august 2024 (skoleåret 2024/2025). Skoleeiere og kommuner jobber nå aktivt med implementeringen av de nye reglene.

Implementeringen av loven var i statsbudsjettet anslått å koste 800 millioner kroner, i tillegg til kostnadene som knytter seg til flere lærlingplasser (anslått til 460 millioner).

Noen flere stikkord om innholdet i lovforslaget:

• Elevene kan bli pålagt å gjøre lekser (men de må være tilpasset slik at de kan gjøres uten hjelp)

• Det åpnes for fjernundervisning (i visse tilfeller)

• Rett til samiskundervisning i videregående er lovfestet

• Reglene om skolemiljø er tydeliggjort

• Det er meldeplikt ved hjemmeundervisning

• Kommunen og fylkeskommunens plikt til å sørge for at skolene har tilgang på vikarer er lovfestet

Kan loven redusere frafallet?

Svaret er ja – forutsetningene er i alle fall bedre enn noen gang. Ved å fjerne tidsbegrensningen på utdanning og åpne for at man kan feile, ombestemme seg og prøve på nytt, fjerner loven mange av de strukturelle barrierene som tidligere skapte utenforskap.

For deg som jobber i kommunen, betyr dette at verktøykassen for å hjelpe ungdom tilbake på sporet har blitt større, men det krever også at systemene for oppfølging snakker bedre sammen.