Choose language

Hvordan skal man behandle sensitiv elevinformasjon?

I skolen og barnehagen er riktige verktøy for tidlig innsats avgjørende for at de barna som trenger det, skal få den hjelpen de trenger og har krav på, tidsnok.

Tidliginnsats

Jeg var rektor i 11 år, og nå er det på tide å si unnskyld for det som skjedde på min vakt.»

Det skrev tidligere rektor og nåværende rådgiver for fag- og tiltaksutvikling i Stine Sofies Stiftelse, Helene Kløcker, i en kronikk i VG i 2019. I en gripende tekst beklager Kløcker overfor de barna som slet og som hun ikke var i stand til å se, forstå og hjelpe. Og hun sier unnskyld til sine ansatte, som ikke fikk nødvendige verktøy for å behandle sensitiv elevinformasjon, og dermed bedre kunne hjelpe de barna som trengte det.

Helene Kløcker er modig. Modig som går ut og forteller om et problem svært mange skoleledere og lærere sliter med. Et problem mange ikke klarer å sette ord på.

Den tidligere rektoren forteller om barn med en klump i magen. En klump de voksne ikke ser. En klump barn forsøker å skjule, enten ved å være ekstremt urolige, eller ekstra stille og usynlig.

Hun forteller om voksne som ikke forstår hva som ligger bak atferden og som ikke har verktøyene som trengs for å hjelpe. En maktesløshet som oppstår fordi lærere og andre voksne føler de mangler kompetanse, og dermed ikke håndterer situasjonen til det beste for barna det gjelder.

For å få bedre innsikt i hvordan din skole kan jobbe effektivt med sikker saksbehandling, og hvordan man skal behandle sensitiv elevinformasjon, kan du lese mer her. 

Samfunnsutfordring

Psykiske vansker hos barn og unge kan, som Kløcker beskriver, ofte være indirekte, diffuse og uspesifikke. De kan skyldes alt fra ulike typer funksjonsnedsettelser, til konflikter i familien, mobbing, rusproblemer, overgrep og krenkelser. Dette fordrer en helhetlig vurdering av kropp, sinn og sosiale forhold. Det blir viktig å se hele barnet når det er behov for hjelp.

Det er betryggende å se at regjeringen forstår samfunnsutfordringen, og at de har iverksatt en rekke initiativ for at de barna som har ekstra behov, skal få den hjelpen de trenger. Det er ingen tvil om at myndighetene ser den enorme samfunnsverdien av å vektlegge tidlig innsats og på å få flere barn og unge gjennom hele skoleløpet.

Stortingsmelding 6, omhandler tidlig innsats, “Tett på – tidlig innsats og inkluderende fellesskap i barnehage, skole og SFO”. I kjølvannet av lanseringen i slutten av 2019 ble også en ny nasjonal retningslinje lansert. Målet er å styrke oppdager- og handlingskompetansen hos ledere og ansatte i kommunen. Den retter seg mot alle som jobber med barn og unge, med et mål om å nå de utsatte. Seks direktorater står bak den nye retningslinjen, som erstatter veilederen, “Fra bekymring til handling”.

Et av kapitlene i veilederen omhandler hvordan ansatte som arbeider med barn og unge bør være oppmerksomme på tegn og signaler som gir grunn til bekymring for barn eller unge og dokumentere disse.

Samhandling er nøkkelen

Det de nye retningslinjene tydeliggjør er de ulike sektorenes ansvar for utsatte barn og unge. Samtidig legger den vekt på betydningen av tverrfaglig samarbeid og samhandling mellom de ulike sektorene.

God samhandling rundt utsatte barn og unge forutsetter åpenhet og imøtekommenhet på tvers av etater og tjenesteområder. Tilstrekkelig informasjon må kunne deles i saker der flere tjenester er involvert på tvers, slik at alle får de beste forutsetninger for å gjøre en god jobb

Godt samarbeid krever gode og sikre systemer

Korrekt håndtering av taushetsplikt er en viktig forutsetning for tillitsfull samhandling. Hvilke regelverk gjelder for de ulike tjenesteyterne? Hvordan kan man dokumentere og dele informasjon? Og hvilke muligheter og begrensninger setter taushetsplikten for et samarbeid?

Lærere og ansatte i skolen og barnehagen må i økende grad håndtere sensitive saker. Det er strenge krav til håndtering av slike saker, og det er viktig at dokumentasjon håndteres i henhold til regelverket. I mange tilfeller må andre instanser inn i sakene og man må da sikre en trygg utveksling av dokumenter.

Visma Flyt sin satsning på sikkerhet og tverrfaglig samarbeid

Visma Flyt har lange tradisjoner med å levere administrative løsninger til oppvekstsektoren. Både til skoler, barnehager, PP-tjenesten, helsestasjoner og barnevernet. Men på grunn av fokuset på sikkerhet innen hver faglige enhet, har det dessverre blitt mye silotankegang som har ledet til utfordringer rundt tverrfaglig samarbeid.

I samarbeid med kommune-Norge og myndighetene er det tatt store steg for å løse disse utfordringene. Mye takket være innføring av nye og moderne skybaserte løsninger, og mye takket være nye nasjonale standardløsninger for sikker arkivering og utveksling av informasjon.

Flyt Sikker Sak er en skytjeneste som hjelper virksomheter med å ivareta informasjonssikkerhet i sin saksbehandling. Tjenesten er nå utviklet og skreddersydd for skolen og møter behovet for behandling og utveksling av sensitiv informasjon om elever på en enkel og sikker måte. Tilsvarende løsning er også skreddersydd for barnehagen.

I samarbeid med myndigheter, norske kommuner og andre instanser åpner det seg nå helt nye muligheter for å jobbe bedre med tidlig innsats for barn som sliter med en klump i magen.

 

Liknende artikler