De fleste er enige om at vi har et godt skolesystem i Norge. Det tar vare på bredden i elevflokken, og det skal være plass til alle. Dette er kvaliteter som er verdt å ta vare på. Men som samfunnet for øvrig er skolen stadig i forandring, og mye tyder på at justeringer kan være nødvendig på enkelte områder. Den ferskeste PISA-undersøkelsen gir oss også klare signaler om dette. Så hva bør slike justeringer innebære?
Hva er PISA-undersøkelsen?
Det er OECD (Organisation for Economic Co-operation and Development) som står bak PISA (Programme for International Student Assessment). Undersøkelsene gjennomføres hvert tredje år og omfatter 15-åringer fra flere europeiske land. Den første kom ut i 2000.
Intensjonen er å måle ungdommenes kompetanse innen fagområdene lesing, matematikk og naturfag, men elevene får også muligheten til å uttale seg om læringsmiljøet og innholdet i undervisningen. I tillegg blir de bedt om å si noe om hjemmebakgrunn, interesser og holdninger. 5000 elever blir trukket ut tilfeldig fra skole og klasse, og undersøkelsen tar to timer. Etter fem runder med testing kan man se utviklingen over tid.
(Fra Utdanningsforskning)
Norge og Island på skandinavisk jumbo-plass
I 2022 lå Norge på gjennomsnittlig nivå for PISA sammen med blant annet Italia, Tyskland og Spania. Dette høres i utgangspunktet ikke så verst ut, men bare Island skåret dårligere enn Norge blant de skandinaviske landene, land det er naturlig å sammenligne oss med. Dette har vært hardt å svelge for norske skolemyndigheter.
Det var heller ikke oppmuntrende at resultatene hadde falt merkbart sammenliknet med undersøkelsen fra 2018.
Distraksjon og manglende begrunnelser
Undersøkelsen fra 2022 hadde matematikk som hovedtestområde, og viste altså tilbakegang i prestasjonene. Det som kom frem var blant annet at elevene slet med å begrunne oppgaveløsningene de hadde valgt. Dessuten uttalte en tredel av dem at de ble distrahert av å bruke digitale hjelpemidler i undervisningen.
Undersøkelsen viste også at elever fra en høy sosio-økonomisk bakgrunn gjorde det best, og at det var et økende antall svaktpresterende elever på alle fagområdene.
Samtidig meldte flere ungdommer enn før at de leste mindre på fritiden, noe som naturlig nok slo ut på undersøkelsen i form av dårligere leseferdigheter.
Er digitaliseringen i skolen blant syndebukkene?
Det kan i alle fall virke som om myndighetene tenker i de baner.
Ifølge statsminister Jonas Gahr Støre trenger vi en “bedre balanse mellom penn og tastatur”.
Støre påpeker også at det må stilles krav om oppmøte, og at laget rundt eleven må styrkes. Det samme må lese- og skriveopplæringen. Altså, back to basics. Bedre oppmøte, bedre konsentrasjon.
Kari Nessa Nordtun følger opp Støres kritikk. Hun vil ha med kommuner, fylkeskommuner, elever og lærere og andre på laget for å begrense digitaliseringen. Samtidig bevilges det mer penger til fysiske lærebøker.
(NRK, 11/11 2024)
Thomas Nordahl, professor ved Senter for praksisrettet utdanningsforskning (SePU) ved Høgskolen i Innlandet, stiller spørsmålet om innføringen av nettbrett har påvirket kvaliteten på undervisningen. Han mener at det ikke er fruktbart å skylde på hjemmeskole, for andre europeiske land har også vært rammet av konsekvensene av pandemien.
Nordahl påpeker også at det er et misforhold mellom PISA-resultatene og ressursene vi bruker på skolen her i landet.
I februar i år (2025) kom regjeringen med anbefaling om at mobiltelefonene skulle ut av norske klasserom.
Finnes det et årsaksforhold mellom skjermbruken og PISA?
Regjeringen har satt ned et skjermbrukutvalg som har fått i oppdrag å se på forskjellige sider ved barn og unges skjermbruk, samt å komme med anbefalinger til myndighetene.
I november 2024 la utvalget frem rapporten «Det digitale (i) livet, Balansert oppvekst i skjermenes tid».
Noen av de viktigste funnene:
- Leseforståelsen er generelt bedre på papir
- Elever med lave leseferdigheter har mindre utbytte av å lese på skjerm
- Strenge mobilregler kan ha positive effekter på skoleprestasjoner og redusere mobbing, spesielt for jenter og elever med lavere prestasjoner.
- Bruken av teknologi må balanseres mot tradisjonelle metoder som penn og papir.
- Vi trenger undervisningspraksis som utnytter potensialet i digitale enheter,
- Det er behov for mer forskning på skjermbrukens effekter på læring og trivsel, samt hvordan teknologi som kunstig intelligens påvirker skriveferdigheter.
Forskning, erfaring og sunn fornuft
Skjermbrukutvalgets rapport er forholdsvis nyansert i synet på digitaliseringen av skolen.
Samtidig peker rapporten altså også på at svakere elever har mindre utbytte av å lese på skjerm, og flere studier viser dessuten at for eksempel et mobilforbud reduserer distraksjoner og øker læringsutbyttet, spesielt blant elever som er lavtpresterende.
Dette er på ingen måte noe nytt for skolefolk.
Allerede for seks år siden viste en kartlegging NRK sto bak at “80 prosent av de norske rektorene som har forbud oppgir … at forbudet har forbedret læringsvilkårene i skolen.” Det kan derfor synes betimelig at dette blir fulgt opp nå.
Rapporten er nå overlevert Kari Nessa Nordtun, som påpeker at rapporten understøtter arbeidet som regjeringen alt har satt i gang.
