Fremtidens pasientjournal må møte brukernes behov og samtidig ha en forbedret struktur som gir enkel tilgang til de mest brukte elementene for majoriteten av brukerne i dag, og i fremtiden.
Fremtidens pasientjournal (EPJ) må møte brukernes behov, løse oppgavene en EPJ skal løse, og må samtidig ha en forbedret struktur som gir enkel tilgang til de mest brukte elementene for majoriteten av brukerne i dag, og i fremtiden.
Denne artikkelen er en del av en serie artikler vi har skrevet om utviklingen av Kommune-Norges nye pasientjournal, Visma Flyt Helse. De andre artiklene i serien kan du lese her:
- Kommune-Norge trenger en ny pasientjournal nå
- IT-sikkerhet og personvern i fremtidens journalsystem
- Strukturert dokumentasjon med ICNP
UX er forkortelsen for User Experience eller brukeropplevelse. Målet til en UX-designer er å designe en løsning som gir brukeren enkel tilgang til informasjon og funksjonalitet som er nødvendig for å utføre jobben på en effektiv, trygg og sikker måte. I tillegg skal det så langt det er mulig brukes strukturerte data som skal bidra til god beslutningsstøtte i kommunene.
Henry Ford sa: “Hvis jeg hadde spurt folk hva de ville ha, så ville de ha svart en raskere hest”
Et viktig prinsipp i UX-design er å ikke designe for brukerne, men med brukerne. Det innebærer at UX-designeren ikke spør brukerne hva de vil ha og designer ut i fra svarene, men kartlegger de underliggende behovene og løser dem i samarbeid med brukerne. “Hvorfor” er derfor det viktigste spørsmålet UX-designere stiller for å skape en løsning for brukerne og fremtiden.
Når vi skal utvikle fremtidens EPJ-løsning for kommunene i Norge må vi være tydelige på at det ikke vil fungerer med en «one size fits all» løsning. De ulike rollene i helsevesenet har svært ulike behov, og vi må strukturere informasjon og funksjonalitet slik at vi gir dem det de trenger, når de trenger det. I tillegg til Normen, må vi også tilrettelegge for universell utforming og vi samarbeider med forretningssiden slik at deres ønsker og mål blir ivaretatt.
User Centered Design
I Visma jobber vi etter en brukersentrert designmetodikk. Det innebærer at vi tar utgangspunkt i brukeropplevelsen, hvordan ser det ut, hvordan oppleves det å bruke det og hvor nyttig og trygt føles det? Vi må forsikre oss om at vi leverer løsninger som gir en tydelig verdi og som imøtekommer brukernes forventninger og behov. For å klare det, må vi kjenne brukerne godt og forstå behovene deres.
1. Avdekke og forstå
Hva er konteksten? Det vil si: Hva skal du designe, for hvem og hvorfor?
I denne fasen er det viktig å møte brukerne for å oppdage og forstå hvilke behov og problemer journalsystemet skal løse og i tillegg hva som kan gjøres for å levere noe som gir en merverdi.
Før utviklingen av Kommune-Norges nye pasientjournal, Visma Flyt Helse, startet, brukte UX-teamet mye tid på å kartlegge arbeidsprosessene til fremtidige brukere av programmet. Dette skjedde i form av observasjoner og intervjuer av brukerne i små og store kommuner landet over.
I tillegg ble dagens journalsystem kartlagt med tanke på funksjonalitet, informasjonsstruktur og roller/fagprofesjoner og deres prosesser. Det ble jobbet mye med å finne en forbedret struktur som ga enkel tilgang til de mest brukte elementene for majoriteten av brukerne.
2. Utforske
Hvordan er funksjonalitet og prosesser i den optimale kundereisen? Hva er de viktigste elementene og hvordan vil den optimale kundereisen være for de ulike brukerne?
Løsninger på disse spørsmålene finner vi på flere måter. Vi jobber internt i utviklingsteamet, i samarbeid med konsulenter og sammen med brukerne. Vi bruker konseptskisser, ulike kartleggingsmetodikk og workshops. På denne måten avdekkes flest mulig muligheter.
3. Design og prototyper
Tredje steg i utviklingen er visualisering av valgte prosesser og funksjonalitet som gjør at konseptene kan testes på brukere. Hvilke konsepter dekker brukernes behov best? Hva skal prioriteres, og hvor må kompromisser inngås?
Designprosessen foregår i flere iterasjoner og tilbakemeldinger fra testingen kan ofte føre til at designet revurderes eller at det gjøres små endringer. Designprosessene foregår på mange nivåer i hele utviklingsløpet. Vi starter med en overordnet plan for hvordan strukturen og flyten skal være i applikasjonen, men vi må også se på detaljene i hver prosess eller funksjonalitet på samme måte.
4. Utvikling og validering
Analyse, design, testing og utvikling skjer parallelt i Flyt Helseg. Det heter at “The devil is in the detail” og det er viktig at UX er aktivt med i detaljbeskrivelsen av det som skal utvikles. Er det for eksempel teknologiske begrensninger eller muligheter som gjør at noe bør justeres i prosessen eller designet?
På samme måte tester UX alt før det produksjonsettes. Har alle detaljer blitt med og fungerer det slik det ble beskrevet?
5. Produksjonssetting og målinger
Visma Flyt Helse skal være et arbeidsverktøy for brukerne i helsevesenet i kommunene. Hvordan vet vi at sluttbrukeren er fornøyd med funksjonaliteten og bruken av applikasjonen?
I Flyt Helse er det brukeropplevelsen over tid som er viktig og som må testes. Fungerer den slik vi planla og løser den sluttbrukeren behov? Dette er spørsmål som vi ennå ikke vet 100 prosent svaret på for Flyt Omsorg, men det er noe vi må se på og utvikle etterhvert som flere kommuner bruker løsningen over lengre perioder.
Til slutt ønsker vi å rette en takk til alle kundene våre som bidrar i utviklingen av Flyt Helse. Sammen med dere skal vi utvikle den nye generasjonen pasientjournal for kommunal sektor.
Ønsker du å vite mer om Visma Flyt Helse kan du lese mer og ta kontakt med oss på våre nettsider. I tillegg kan du der få gratis tilgang til vårt nyeste nettseminar hvor vi presenterte, og demonstrerte live, det aller siste fra utviklingen av Kommune-Norges nye pasientjournal.
