Antall mennesker i aldersgruppen 67-79 er spådd å øke med 36 % innen 2040, og i enkelte kommuner vil antallet pensjonister bli høyere enn antallet yrkesaktive. Hvordan skal vi ivareta behovene til så mange mennesker innen helse og velferd? Svaret ligger ifølge regjeringen i økt satsing på helseteknologi. Gjennom Helseteknologiordningen skal kommunene få støtte til digital utvikling innen helse og omsorg.
Vi lever stadig lenger, færre av oss dør av sykdom. I en rapport utarbeidet av KS slås det fast at behovet for årsverk innen helsesektoren vil mer enn dobles innen 2060. Innen 2040 vil antall mennesker over 65 være høyere enn antall yrkesaktive.
Så til tross for at helsesektoren har sett en bemanningsøkning på 50% i løpet av de siste 16 årene, er det altså en stor og stadig økende mangel på helsepersonell.
Helsetjenestene i Norge har vært i stadig utvikling de siste årene og mange av omsorgsoppgavene i helsetjenesten er overført til kommunene. Stadig flere mottar helsehjelp i hjemmet fremfor i institusjon. Som en konsekvens er oppgaveløsningen i helsetjenesten mer kompleks, og mangel på kvalifisert helsepersonell gjør det vanskelig å bemanne fremtidens helsetjenester.
Helsesektorens problemer er sammensatte når det gjelder teknologi.
Stortingsmelding 29, Morgendagens omsorg, peker på behovet for å utforme en ny politikk. For å møte behovet og utfordringene med stadig flere eldre og mangelen på helsepersonell må helse- og omsorgssektoren ta i bruk ressurser på nye måter og utvikle nye arbeidsmetoder og tjenesteformer.
Les om helse og omsorg IT-løsninger
Ideologien bak Helseteknologiordningen – i korte trekk
For ti år siden ble stortingsmelding 9, “ Én innbygger – én journal” vedtatt. Mye har skjedd innen helseområdet siden da. Ta for eksempel Helseplattformen i Midt-Norge, hvis intensjon var å erstatte minst fire tidligere systemer og bedre samhandlingen i regionen. Siden innføringen for et år siden har det regionale fire-milliarders journalsystemet vært under sterk kritikk.
– Tiden for de store og tidkrevende prosjektene er forbi, sier helse- og omsorgsminister Ingvild Kjerkhol i dag. – Vi må justere kursen og ha realistiske ambisjoner for e-helsefeltet. Vi vil legge til rette for en mer trinnvis utvikling som i større grad bygger på eksisterende løsninger. På den måten reduserer vi risiko og kan realisere gevinstene underveis.
Fokus skal altså være på utbedring og videreutvikling av de løsningene som allerede finnes.
Noen sentrale punkter i helseteknologiordningen:
- Etappevis utvikling
- Et økosystem med felles standarder og språk
- Integrasjoner mot nasjonale felleskomponenter
- Åpne grensesnitt mot tredjepartsløsninger
- En effektiv samhandlingsplattform
Tiltak for Helseteknologiordningen
Prioriterte løsninger for 2024 er velferdsteknologi og digital hjemmeoppfølging i tillegg til journalløsninger. Kommuner og fylkeskommuner kan søke om tilskudd til innføring, anskaffelse og utprøving av slike løsninger, samt til utprøving av samhandling innen felles journalløft for kommunene. Søknadsfristen er 15. januar 2024, og beløpet som skal fordeles i 2024 er på 56,7 millioner. Kommuner som samarbeider med andre aktører innen helse- og omsorgstjenester vil bli gitt prioritet.
På et webinar i regi av KS, avholdt november 2023, ble det understreket at KS, sammen med kommunene og norsk helsenett vil videreføre arbeidet med felles journalløft. Regjeringen åpner opp for at kommunene kan prøve ut deling av journalopplysninger innen kommunen ved hjelp av Norsk helsenett.
Satsingen på digitalisering skal, enkelt sagt, “gjøre det enklere å være pasient og ansatt i vår felles helsetjeneste.” (Prop.1 S (2022-2023)) Pasientene skal oppleve et helhetlig pasientforløp, det skal legges til rette for bedre forskning på helsedata, næringsutviklingen skal styrkes. I forbindelse med det siste blir også samarbeidet med leverandørene viktig, og Helseteknologiordningen skal bidra til stabile rammebetingelser for disse. Et tilleggsmål her er at investeringene i markedet for helseteknologi skal øke.
Implementering av helseteknologi
I Stortingsmelding 18 snakkes det om en helsenæring. Helsenæringen i Norge har høy vekst, hele 10-12% i året. Vi bruker årlig 9 -12 milliarder på forskning på helse og IT og kan i tillegg lene oss på teknologi fra andre sektorer. Et samarbeid med næringslivet kan derfor gagne begge parter. Og mye har skjedd på dette området.
Leverandørutviklingsprogrammet (LUP), eid av KS, NHO, Innovasjon Norge og Forskningsrådet, hjelper kommuner og statlige foretak i arbeidet med å finne innovative løsninger. Filosofien til LUP er at man skal åpne for nytenkning ved å arbeide ut fra et behov, i stedet for å skissere en prefabrikkert løsning.
Det finnes mange eksempler på digital helseteknologi. Vi har digital hjemmeoppfølging av pasienter, persontilpasset medisin, elektroniske medisindispensere, systemer som bidrar til å aktivisere eldre og som effektiviserer rutene for hjemmetjenesten. Utvalget blir stadig større.
Under utvikling er også Visma Flyt sin elektroniske pasientjournal, Flyt Helse.
I tråd med nasjonale føringer vil Flyt Helse fremme samhandling og samarbeid på tvers – enten det er gjennom deling og gjenbruk av data, eller mellom velferdstjenestene i kommunene. Deling av data med SFM (sentral forskrivningsmodul) og kjernejournal er et viktig satsingsområde.
Kanskje viktigst av alt. Vi gjør ikke jobben alene. Selve utviklingen av Flyt Helse gjøres i tett dialog med kommunene. Vi samarbeider og hører på dere, og vi finner løsninger sammen. Hver eneste dag.
