Et halvt år med Digihelse – Hvordan går det?

Med Digihelse får innbyggerne i første omgang to tjenester: én digital kalender med automatisk innlagte helseavtaler og avbestillingsfunksjonalitet, og en digital meldingstjeneste for dialog med hjemmetjenesten.

Fordelene med Digihelse er mange. Nå kan innbyggerne ta kontakt med hjemmetjenesten hvor og når som helst, uten ventetid. De kan holde oversikt over avtaler og avbestille timer i en lettvinn kalender som ligger hensiktsmessig plassert på helsenorge.no. Kommunen vil få færre telefonhenvendelser og bomturer, sikrere informasjonsutveksling og automatisk dokumentasjon. I tillegg kan foresatte og pårørende få tilgang, slik at de kan bistå sine familiemedlemmer.

Visma har ansvar for å integrere Digihelse med vårt EPJ-system, Visma Flyt Helse. Som leverandør ble vi derfor svært glade da den første puljen pilotkommuner for fem måneder siden kunne fortelle om gode resultater. Etter dette har vi implementert løsningen hos en ny pulje som nå har testet den i noen måneder.

Vi tok kontakt med KS og noen av de fremtidsrettede kommune og spurte: hva er deres foreløpig oppfatninger om tjenesten? Hva har fungert, hva har ikke fungert, og har de noen gode tips til kommunene som kommer etter?

Vellykket implementering, lovende tendenser

KS kan fortelle at Digihelse er implementert i totalt femten kommuner, hvorav ti med Visma som leverandør. Disse opplever, for det første, at tjenesten fungerer teknisk godt. Systemene snakker sammen, alt virker slik det skal og det har vært en smidig implementeringsprosess. Det er ikke avdekket andre feil enn små, forventede, som sedvanlig i en oppstartsfase. Overordnede analyser av hva tjenesten har gitt av effektiviseringsgevinst for kommunen er det foreløpig for tidlig for, forteller Camilla Holm som er spesialrådgiver i KS:

– Men noen tendenser kan vi allerede se. De første tilbakemeldingene tyder på at brukerne er storfornøyde og finner god nytte i løsningen. Den mest synlige gevinsten er at de er mer selvbetjente. Vi ser at mange flere selv finner informasjonen de trenger i kalenderen og således ikke trenger å kontakte kommunen. Vi ser også en betydelig økning i antall avbestillinger. Dette medfører færre bomturer og at kommunen kan omdisponere sine ressurser, sier Holm.

Dette bekreftes i kommunene. De vi har snakket med, forteller om færre telefoner på grunn av spørsmål om avtaler, flere avbestillinger og sjeldnere turer til stengt dør. Dette er særlig nyttig i kommuner hvor det er store avstander og en bomtur kan kreve flere timer av arbeidsdagen. I tillegg forteller de om store fordeler med å kommunisere i et sikkert system hvor avtaler og dialog automatisk blir dokumentert, som er lett å bruke, har responsivt design og universell utforming.

Verdifullt for den enkelte bruker av hjemmetjenester

Selv om man allerede kan se hvilket potensiale som finnes for kommunen i denne løsningen, er det for enkeltpersonen gevinsten er størst nå. Innbyggerne kan dra nytte av tjenestene fra det øyeblikket det blir implementert. Det er verdifullt å kunne kommunisere når de vil og å vite at kommunikasjonen blir ivaretatt og sett, å kunne administrere mer på egenhånd og få en mer tilgjengelig hjemmetjeneste. Noen kommuner ser allerede hvor nyttig løsningen er for pårørende eller foresatte som ønsker å hjelpe sine barn eller eldre foreldre som mottar hjemmetjenester. I andre kommuner, særlig de som bruker løsningen innen psykisk helse, har muligheten til å kommunisere lettere vist seg spesielt nyttig.

Alle vi har snakket med, er enige om at den største utfordringen er å rekruttere brukere. Særlig gjelder dette blant den eldste brukergruppen som i liten grad har brukt digitale hjelpemidler tidligere. Dette er forventet. Det vil ta noe tid å venne befolkningen til nye måter å samhandle på, og denne utfordringen anses å være kortvarig. Både KS og kommunene trekker frem at flere og flere blir digitalt aktive:

– Om ikke lenge vil også de eldre forvente moderne, digitaliserte verktøy i all samhandling med det offentlige. Da er det viktig at alt ligger til rette i et gjennomarbeidet system, sier Tone Søreide Borgen, fagkonsulent og prosjektleder for Digihelse i Os kommune.

For at flere skal bruke de digitale tjenestene, er kommunene opptatt av å bygge ett totalt, digitalt tjenestetilbud. Mange har allerede på plass andre teknologiske hjelpemidler som sammen med Digihelse er viktige brikker i en overordnet helsearkitektur. Når samtlige tjenester opererer sammen i ett felles system, vil de bli lettere å forholde seg til og forstå for brukerne. Men for å oppnå dette, må så mange kommuner som mulig benytte seg av Digihelse.

KS sitt mål er at 70 prosent av den norske befolkning skal bo i en kommune med Digihelse før 2021.

DigiFin og finansiering

Digihelse er en nasjonal, digital fellesløsning utviklet av Direktoratet for e-helse i samarbeid med KS, noen kommuner og leverandører som Visma. Innføringen og videreutviklingen av fellesløsningen finansieres gjennom DigiFin-ordningen. Staten, kommunene og fylkeskommunene i fellesskap har bidratt med grunnfinansieringen av DigiFin-ordningen, og 330 kommuner er allerede med. Tanken er at løsningen skal bli selvfinansierende på sikt.

De fleste kommuner vi samarbeider med i Visma er svært positive til slike felleskomponenter. Mange kommuner er allerede i gang med DigiHelse og flere er klare og har allerede har spilt inn sin interesse for å starte med DigiHelse. Samtidig synes flere at det er utfordrende å forstå finansieringsløsningen og hvordan kommunene skal betale. Dette kan bli en barriere for at man får fortgang i bruken av fellesløsninger.

Vi vet at KS jobber med dette og vi ser frem til at finansieringsmodellen blir tydeligere slik at flere kommuner kommer raskt igang med Digihelse og andre lignende nasjonale fellesløsninger.

For å forberede kommunene som skal igang med implementering, spurte vi deres mer erfarne kollegaer om de har noen råd:

Tips og tanker om Digihelse

Kommunene forteller at:

• Digihelse ikke krever endringer i organisasjons- eller arbeidsform. Rutiner og roller kan gjenbrukes og overgangen kan gjøres gradvis. I en overgangsfase bør de nye verktøyene fungere som supplement til gamle løsninger.
• Ettersom den største utfordringen er å rekruttere brukere, er det viktig å informere godt nok. De fleste kommunene har hatt et bredt kommunikasjonsløp i tradisjonelle kanaler: på hjemmeside, i sosiale medier, lokalpressen, og én kommune har hatt stand på kjøpesenter. Her finnes maler og presentasjoner til informasjonsarbeidet
• Løsningen er brukervennlig og det er ikke er nødvendig å bruke store ressurser på opplæring av de ansatte. Se KS elæringsmodul og Vismas side for informasjon- og opplæring
• Implementeringsprosessen er rask og smidig (KS anslår at det vanligvis tar tre uker fra avtalesignering til modulen er installert), men det kan gå noe tid med til å vente på tredjepart, for eksempel norsk helsenett
• Noen er fortsatt skeptiske til informasjonsdeling på nett. Det er derfor viktig å understreke at Digihelse ivaretar alle sikkerhetskrav og er betydelig sikrere enn sms, telefon og papirnotat
• Noen kommuner har funnet nytte i å etablere en kontaktperson blant brukerne for å få deres perspektiv. I Os kommune har de alliert seg med en person som er digitalt kyndig. Han bistår kommunen når dette er nødvendig, for eksempel med å sjekke løsningen etter oppdateringer.

Les mer om gevinster ved Digihelse »

Anbefaler å komme i gang

Alle kommunen forteller at de anbefaler løsningen på det sterkeste til andre kommuner. De er skjønt enige om at dette må til for å ruste kommunene for det innbyggerne vil kreve om kort tid:

– Det er bare å sette i gang, for dette er verdt det. Selv med få brukere gir det gevinst, fordi det er så verdifullt for den enkelte og krever så lite. Hvis man begynner nå kan man implementere det stegvis, for så å være klar når det kreves. Dette toget ruller videre uansett, så det er bare å kaste seg ut i det, sier Tone Søreide Borgen i Os.

Vurderer din kommune å komme igang med Digihelse?

Ta kontakt med oss!