Forebyggende arbeid – eksempler og definisjoner
Forebyggende arbeid for barn og ungdom dreier seg om å skape et godt oppvekstmiljø for den enkelte. Suksessfaktorer i dette arbeidet kan for eksempel være:
- tidlig innsats
- styrking av familiene
- tverrfaglig samarbeid og samhandling
- kompetanseheving av ansatte
- jevnlig vurdering av risikofaktorer og tiltak
Les bloggartikkel om tidlig innsats her
Universell forebygging
Det vi kaller universell forebygging retter seg mot store befolkningsgrupper og har runde mål, det kan for eksempel være kampanjer mot mobbing, økt fysisk aktivitet eller fritidstilbud for barn og unge. I en pyramide finner vi denne formen nederst. Universell forebygging blir ivaretatt av barnehage, skole, skolehelsetjenesten, helsestasjon, frivillighet og PPT.
Les bloggartikkel om Visma Flyt Barnevern, kommune-Norges nye fagsystem for barnevernet
Selektiv forebygging
Selektiv forebygging er tiltak som settes inn når det er i ferd med å oppstå konkrete problemer. Denne typen forebygging har som mål å bedre forholdene for spesifikke grupper, det kan være gjennom å tilby gratis kjernetid i barnehagene, eller å opprette spesielle program for barn man antar står i fare for å utvikle atferdsproblemer.
Også her kommer helsestasjonen inn, sammen med for eksempel NAV, Frisklivssentraler, Utekontakten, støttekontakter og forskjellige former for avlastning.
Les bloggartikkel om Digibarnevern
Indikativ forebygging
Hvis det er bruk for kompenserende tiltak, snakker man om Indikativ forebygging. Det kan for eksempel være barnevernet, BUP eller fysio/ergoterapi som står for dette. Disse tiltakene settes inn når de andre forebyggende nivåene ikke har hatt den ønskede effekten.
En av intensjonene ved barnevernsreformen er at barneverntjenesten skal høyere i pyramiden og jobbe med færre og mer sammensatte saker. Det bidrar til mer spesialisering. Det betyr også at barneverntjenesten kan konsentrere seg om en mer spisset tiltaksutvikling. (Kilde: Thilla-Marie Nerli Lerberg, virksomhetsleder for Barn og unge/Opplæring og oppvekst i Hamar kommune.)
Les bloggartikkel om Nasjonal portal for bekymringsmeldinger
Forebyggende arbeid – eksempler fra arbeidet i kommunene
Hamar og Ung16
I 2023 opprettet hamar kommune Ung16 teamet. Målet for gruppen er å forebygge utenforskap for barn i aldersgruppen 10-16, og det arbeides konkret med å redusere rusbruk og kriminalitet, øke skolenærværet og positiv deltagelse i organiserte aktiviteter, styrke foresatte i foreldrerollen, samt hjelpe barn og ungdom med å bygge trygge relasjoner.
Les hele artikkelen om hvordan Hamar Kommune konkret jobber med dette prosjektet
Erfaringer fra andre kommuner – Røyken, Tromsø og Alta
Allerede før barnevernsreformen trådte i kraft arbeidet flere kommuner med å prøve ut ny ansvarsdeling mellom stat og kommune innen barnevernstjenester.
Forsøket viser at å ta over nye oppgaver stiller høye krav til styring og kontroll. Det går også tydelig frem at barneverntjenesten må involveres i betydelig grad for å hente ut effektene av reformen.
En annen viktig effekt av forsøket er at man ser at godt forebyggende arbeid faktisk kan få flere alvorlige saker fram i lyset gjennom at mørketallene blir redusert.
Flere detaljer finnes i sluttrapporten.
Forebyggende arbeid internasjonalt
Teamet på Hamar og i Tromsø er inspirert av den såkalte “Islandsmodellen”, som har vist seg å ha stor suksess når det gjelder å forebygge rusproblematikk blant unge. Fokus her er på positive fritidsaktiviteter som et alternativ til rus. Et annet grep Island har tatt, er å få med seg foresatte på å håndheve innetidene for ungdom. I Islandsmodellen understrekes det også hvor viktig det er å satse på universelle forebyggende tiltak.
Forbedringer eller mørketall?
I 2022 var det 32.276 barn med barnevernstiltak, 3.500 færre enn året før. Nedgangen har skjedd gjennom de siste fem årene, men har vært sterkest det siste året. Betyr dette at behovet er mindre, eller at mange ikke fanges opp? Har behovet for barnevernstjenester blitt redusert? Blir færre tiltak håndtert på grunn av ressursmangel? Ifølge Bufdir er det vanskelig å peke på en enhetlig årsak til nedgangen, men det antas at både pandemien, barnevernsreformen og økt vekt på forebyggende arbeid kan ha hatt noe med saken å gjøre.
Les mer om barnevernsreformen/oppvekstreformen i artikkelen Oppvekstreformen – til barnets beste
Kan reformene bidra til økt vekt på forebygging?
Vi ser at den nye reformen legger større vekt på indikativ enn på universell forebygging, i og med at ressursene styres mot barnevernet.
På den annen side gir reformen kommunene større fleksibilitet til selv å vektlegge hvilke tjenester som skal tilbys, slik at disse kan tilpasses familiene og settes inn der skoen trykker før problemene blir større.
Det er store forskjeller kommunene imellom når det gjelder hvor langt man er kommet i dette arbeidet. Spesielt også fordi dreiningen reformen innebærer involverer flere instanser enn barnevernet. Lover og reformer kan inneholde krav om tidlig inngripen og allokering av ressurser til forebygging. Det lovtekniske kan dermed hjelpe et stykke på vei, men den politiske og administrative viljen i kommunene er det som skaper god gjennomføring. Man må satse på det forebyggende.
Les bloggartikkel om Digi Barnevern, felles løsninger for et styrket barnevern
Skreddersydd fagsystem barnevern
KS understreker behovet for et godt fagsystem som kan ta ut gevinstene i de nasjonale løsningene. Vi snakker her om Nasjonal portal for bekymringsmeldinger, barnevernsfaglig kvalitetssystem (BFK), ny innrapporteringsløsning til staten og digitale innbyggertjenester.
Visma Flyt barnevern støtter de nasjonale løsningene. Løsningen understøtter kravene til saksbehandling på en enkel og intuitiv måte, her finnes funksjoner for kommunikasjon, informasjonsbehandling, analyse, dokumentasjon, offentlig rapportering og statistikk. Flyt barnevern benytter komponentene til det statlige prosjektet Digi Barnevern.
Visma utvikler tjenester som fremmer tverrfaglig samarbeid mellom helsetjenestene.