På et konferansehotell ikke langt fra Bergen lufthavn, Flesland, møter vi Lars Tveit, leder for digitalisering og innovasjon i region Nordhordland. Til daglig holder han til i regionsenteret i Nordhordland, tettstedet Knarvik, med sine i underkant av 7.000 innbyggere. Knarvik, kommunesenteret i Alver kommune, ligger om lag 30 kilometer nord for Bergen. Det er her avdelingen for digitalisering og innovasjon i Region Nordhordland IKS ligger.
Avdelingen Tveit er leder for har ansvar for prosjektgjennomføring av digitaliserings- og innovasjonsprosjekt for 12 kommuner tilknyttet IKT samarbeidet. Samarbeidet er basert på erfaringsdeling, felles kunnskapsløft og mest mulig like digitale løsninger og system for kommunene. Det skjer blant annet gjennom felles anskaffelse, innføring, utvikling og implementering av nye digitale tjenester og løsninger.
Vi tar oss hver vår kaffe, finner en rolig krok og slår oss ned i en grå-brun sofa. Tveit setter seg godt til rette og forteller om en spennende tid som student i Toronto, Canada. Et uortodoks studiested for nordmenn i dag, enda mer uvanlig da han startet sin utdannelse som siviløkonom i 1986.
Etter å ha fullført utdannelsen i 1990 fant Tveit veien tilbake til gamlelandet og startet med salg av kontormaskiner i Xerox.
Etter det ble han salgssjef for Xerox i Oslo, mot offentlig sektor. På slutten av Xerox-karrieren var Tveit Divisjonsdirektør og lanserte den første kopiprinteren, en multifunksjonsmaskin, i Norge.
Inn i offentlig sektor
Etter sju år i Oslo flyttet Tveit tilbake til Vestlandet, hvor han vokste opp. Etter noen år som direktør i et privat selskap innen Eiendom og bil, ble han regiondirektør i Bravida IKT. I 2005 ble han direktør for Digitalisering og IKT strategi i Bergen kommune.
– Jeg ledet arbeidet med å bygge opp hele Bergen kommune sin digitaliseringsenhet. Vi måtte gå opp løypen og bygge opp en helt ny styringsmodell for Bergen sin IKT satsing der vi etablerte den strategiske enheten sammen med en omstrukturert IKT-driftsenhet. Vi fikk etter hvert kontroll og god fart på digitaliseringen av Bergen, sier Tveit.
I 2010 var perioden i Bergen kommune over og KS ville ha Tveit med på laget for å hjelpe til med digitaliseringen av hele kommune-Norge gjennom programmet Strategisk ledelse og IKT. Et kompetanseprogram for Rådmenn i Norge.
Tveit var også sentral i opprettelsen av K10 samarbeidet, som var et initiativ for å få etablert et samarbeid mellom de største kommunene i landet på IKT området.
Les også: – Når du kobler sammen data finner du virkelig dynamitt
Nordhordland
I 2012 gikk Tveit tilbake til det private næringslivet og i 2014 begynte Tveit som en av lederne i konsulentmiljøet til EVRY i Bergen. I 2019 dukket drømmejobben opp.
– Jeg var i en periode leid inn som rådgiver for strategi og ansvarlig i IKT Nordhordland-samarbeidet. Etter en omorganisering og styrking av satsing på digitalisering og innovasjon, lyste de ut lederstilling for satsingen i 2019. Det var for godt å takke nei til. Det var en drøm å få jobbe med det jeg tidligere hadde brukt mye tid på å predikere om tidligere gjennom KS.
I kommunesamarbeidet har Tveit siden 2019 blant annet utviklet tre hovedpilarer og en ny digitaliseringsstrategi.
– Vi har laget en digitaliseringsstrategi basert på en one-pager, med essensen og hovedprinsippene i digitalisering. Vi spør oss: Hva er målet med digitalisering? Jo, det er i bunn og grunn å lage gode tjenester for tjenesteområdene som skal betjene og gjøre det enklere for næringsliv og innbyggere. I størst mulig grad følger vi nasjonalt uttalte mål. Så kombinerer vi det med målsetninger vi har i samarbeidet, forteller han.
De tre hovedpilarene Tveit styrer etter er:
- Informasjonssikkerhet – Trygg digitalisering.
- Virksomhetsarkitektur – Orden i eget hus.
- Tjenesteplattform – En todelt plattform hvor porteføljestyring av fagsystemleverandørene er én del. Og en verktøykasse bestående av blant annet robotteknologi, felleskomponenter, støttesystemer, og Microsoft-plattformen.
– Det er veldig vanskelig å jobbe med digitalisering dersom du ikke har kontroll på den grunnleggende arkitekturen. Derfor er det viktig at dette er på plass. Når det er det kan du ha fokus på forenkling og forbedring med målrettede tiltak. Får vi tjenestene til å ta i bruk verktøykassen, og fyller på med systemer som optimaliserer og gjør hverdagen enklere, er vi på god vei, forklarer Tveit.
Tveit blir veldig entusiastisk når vi kommer inn på tema fagsamarbeid mellom kommunene. Gjennom digitaliseringsprosjektene er et av hovedmålene å oppnå store gevinster gjennom aktivt fagsamarbeid mellom de 12 kommunene i samarbeidet innenfor alle tjenesteområdene. Utrolig flott å se hvordan dyktige medarbeidere innenfor tjenesteområdene får mange «kolleger» på tvers av kommunene.
Les også: – Slik kan innovasjon få større effekt på samfunnsnivå
Fem raske med digitaliseringslederen
Hvor henter du inspirasjon til jobben?
– Jeg vil at vi skal være det beste vi kan for kommunene.
Hvilke seminar/konferanser anbefaler du for året som kommer?
–IT-forumkonferansen for Vestland og Rogalandskommunene. I tillegg er jo NSM sine konferanser svært viktige og nyttig.
Hvilken ny teknologi er du mest spent på?
–Alle snakker om AI for tiden og det gjør vi også. Spennende er nye integrasjonsplattformene til DIF gjennom Fiks Arkiv og VKP fra Norsk Helsenett. Her har vi prosjekter på begge der vi skal gå live med Fiks Arkiv i løpet av vinteren.
Har du en podcast-anbefaling?
– Har dessverre ikke et stort podcast-register å anbefale. Er mer en lydbok person.
Har du et boktips?
– Isaac Asimov sin Foundation bokserie som i dag også er en serie på AppleTV. Asimov er anerkjent som en av de 3 store science fiction-forfatterne i historien.
Et faktisk samarbeid
I Nordhordland er IKT-samarbeidet, som Tveit sier det, et faktisk digitaliseringssamarbeid. Når de gjennomfører digitaliseringsprosjekter er hovedprinsippet at skal alle være med.
For å få med alle er det viktig å ha forankring i ledelsen.
– Etter en idéfase med forankring i faggruppene, starter vi alltid hos kommunedirektørene som får fremlagt mandat og presentasjon. Etter godkjenning av mandat hos kommunedirektørene setter vi i gang faggruppen innenfor tjenesteområdet i konseptfasen og finner ut hva vi ønsker å lage eller anskaffe. Vi lager deretter et prosjektforslag som blir lagt frem for kommunedirektørene for endelig godkjenning. På den måten jobber vi gjennom fagmiljøene og sikrer at alle er omforent, forklarer Tveit og legger til:
Det hele bygger på fagmiljøenes engasjement på tvers av de tolv kommunene.
– Hvis ikke de lykkes så lykkes ikke vi. Vi må få fagmiljøene til å lykkes med digitalisering.
Klarer man å knekke koden, så utløses utrolig store krefter. I kommunene sitter det enormt med kompetanse. Når du får kombinert dette på tvers av tolv kommuner får du et fantastisk fagmiljø, sier Tveit.
Ny pasientjournal
I Nordhordland er det flere store og viktige prosjekt som står på trappene de neste årene.
– Et av de er innenfor pleie- og omsorgssektoren. Vi hadde tre ulike pasientjournalsystemer i pleie- og omsorgssektoren. Dette måtte vi få samlet i henhold til strategien vår. Vi tok en grundig gjennomgang og kartla status. Så gikk vi på anbud for ni av kommunene. Vi gjorde et unntak fordi noen av kommunene nettopp hadde vært gjennom en anbudskonkurranse. Det endte opp med at Visma Flyt vant med Visma Profil, og seks av kommunene gikk live i starten av 2023.
Når skyløsningen Flyt Helse er klar, skal alle tolv kommunene over på den nye og moderne pasientjournalen.
– Vi ser fram mot å komme igang med den fremtidsrettede helse- og omsorgsplattformen Visma Flyt lager. Vi føler oss egentlig litt heldige, for nå oppfordres kommunene til å gå på anbud og utfordre leverandørene på kommunal journal. Vi slipper dette fordi vi har allerede vært ute på anbud som tar høyde for overgang til nye journalplattformen. Vi fokuserer nå på å forbedre oss til overgangen til Flyt Helse, sier Tveit.
Standardiserte grensesnitt
Hos Visma Flyt er det mye fokus på at den nye pasientjournalen, Flyt Helse, skal bygge på standarder og sette kommune-Norge i stand til å jobbe på en ny, standardisert, moderne og fremtidsrettet måte. Løsning integrerer nasjonale standarder som KS Fiks, Kjernejournal, e-Resept og Sentral Forskrivningsmodul, for å nevne noen, og benytter SNOMED, et standardisert språk for helsetjenestene.
Tveit mener at det å få IT-leverandørene og fagsystemene de leverer til å snakke sammen gjennom integrasjoner har vært utfordrende.
– Det er noe vi jobber mye med. Vi ønsker å få systemene til å snakke sammen, og det er i endring ute i markedet. Det kommer flere og flere standarder de kan benytte seg av, sier han og fortsetter:.
– Får vi til å bygge strukturer med standardiserte grensesnitt (integrasjonsgrensesnitt), blir alt mye bedre og vi kan få enda mer fart på digitalisering i offentlig sektor. Får vi alle til å gå veien så løser det mye. Vi heier derfor mye på at blant annet DIF lykkes med sine prosjekter som eksempelvis Fiks Arkiv og VKP-løsningen til Norsk Helsenett, avslutter Tveit.