Som pasient har man ofte behov for at helseopplysninger flyter sømløst mellom forskjellige aktører som for eksempel legevakt, fastlege og sykehus.
E-resepten er et annet eksempel. Denne løsningen gjør oss i stand til å hente legemidler i et hvilket som helst apotek i Norge uten fysisk resept, noe som har lettet hverdagen for mange. Og så har vi Norsk Helsenett. Norsk helsenett fungerer som en hub med ansvaret for Kjernejournal, E-resept, grunndata (gir oss innen sektoren tilgang til aktuelle registre) og Helse-Norge.
Utveksling av helsedata nasjonalt og innen EU
Helt siden 1999 har Norge brukt et internasjonalt kodeverk, ICD, i arbeidet med å klassifisere diagnoser og dødsårsaker i spesialisthelsetjenesten. Utover dette kodeverket har utveksling av helseopplysninger med andre land foregått i liten grad.
EU har imidlertid fokusert på dette feltet en god stund, og allerede i 2011 vedtok Europaparlamentet et EU-direktiv som inneholdt løsninger for de helsemessige behovene til EU-borgere på tvers av landegrensene. Dette direktivet fastsetter blant annet regler for å lette tilgangen til trygg helsehjelp medlemslandene imellom og for å fremme samarbeidet mellom dem. Det gjelder for levering av helsehjelp til pasienter uavhengig av hvordan hjelpen er organisert, levert og finansiert, men unntar tjenester innen langsiktig omsorg, organtransplantasjoner og visse aspekter av offentlige vaksinasjonsprogrammer.
Visjonen om en europeisk helseunion
Erfaringene med pandemien var utløsende for opprettelsen av EUs “helseunion” (HERA). Man trengte å reagere raskt på nye helsekriser, og allerede i 2022 var byggesteinene kommet på plass.
I løpet av de siste årene har flere av medlemslandenes ønsker og mål blitt til konkrete nøkkelinitiativer. Initiativene berører områder som kriserespons, kriseberedskap, kreftbehandling, farmasi og helsesikkerhet, men også ønsket om et felles europeisk helsedataområde.
Et felles Europeisk helsedataområde
Nylig undertegnet WHO og EU en 12-milliarders avtale om utveksling av helsedata mellom 53 europeiske land (European Health Data Space – EHDS). (Mer om implikasjoner for Norge lenger ned i artikkelen.)
Prosjektet går over 4 år og blir finansiert av Europakommisjonen. Målet er at alle medlemsland skal være tilknyttet EHDS gjennom blant annet E-resepten (ePrescription) og elektronisk pasientjournal (Patient summary) innen 2025. Hvis alt går etter planen, vil I milliard mennesker nyte godt av dette samarbeidet.
Les mer om elektronisk pasientjournal
Gevinstene ved utveksling av helsedata
Ifølge Dr. Hans Henri P. Kluge, regionsdirektør for WHO Europa, vil gevinsten ved utveksling av helsedata være betydelig for både tjenesteleverandører, politiske beslutningstakere og forskningsmiljøer. Utvekslingen vil kunne:
- akselerere arbeidet med å ta i bruk nye produkter og behandlingsmetoder
- fremme utviklingen av felles tekniske datastandarder
- styrke den internasjonale beredskapen innen helse
- virke positivt for samarbeidet mellom deltakerlandene, Europakommisjonen, WHO/Europa og eksterne interessenter.
Opprettelsen av et helseinformasjonsnettverk vil stå sentralt i dette samarbeidet. Et slikt nettverk vil kunne fatte felles beslutninger, holde i gang en meningsfylt dialog samt utveksle kunnskap. Prosjektet vil i stor grad understøtte EUs globale helsestrategi.
Hvordan kommer Norge inn?
Den norske regjeringen arbeider nå for full norsk deltagelse i MyHealth@EU.
Allerede i september 2022 ble Norsk Helsenett med støtte fra direktoratet for e-helse bedt om å etablere MyHealth@EU som nasjonalt knutepunkt i Norge. De nasjonale E-helseløsningene skal videreutvikles i tråd med kravene fra EU. EU-kommisjonen finansierer deler av dette arbeidet med inntil 18 millioner kroner.
Forordningen om EHDS er merket som “EØS-relevant.” Dette betyr at den skal behandles for innlemmelse i EØS-avtalen etter vedtak i EU. Men EUs helseberedskap går utover EØS-avtalen, og Europakommisjonen må få et mandat fra medlemslandene for å forhandle med Norge. Signalene er positive hva angår dette, men mange føler at det haster å få en avtale på plass, da Norge per i dag ikke har noen garanti for tilgang på nye vaksiner via EU.
Forordningen vil nødvendigvis også medføre forandringer i lover og regler i Norge, og Direktoratet for E-helse vurderer nå hvilke konsekvenser forordningen vil ha nasjonalt. Det skilles blant annet mellom primær- og sekundærbruk av helsedata. Primærbruk innebærer helsehjelp, mens sekundærbruk av helsedata for eksempel kan dreie seg om å benytte disse dataene til forskningsformål.
Digital samhandling – hva kreves?
For at helseinformasjonssystemene skal være virkningsfulle, må de inneholde konsekvente og velstrukturerte data. De må også være slik oppbygd at de kan knyttes sammen internasjonalt og kunne bli utvekslet sømløst gjennom et felles grensesnitt. Dette kalles interoperabilitet.
Denne interoperabiliteten ivaretas blant annet gjennom opprettelsen av et norsk kontaktpunkt (NCPB – åpen kildekode) som skal koble Norge opp mot den europeiske infrastrukturen. Det skal også opprettes en portal, bygget på eksisterende kjernejournalportal, hvor norsk helsepersonell kan få fram opplysninger om EU-borgere. Portalen vil også gjøre det mulig å utveksle e-resepter, pasientoppsummeringer og kliniske dokumenter mellom Norge og EU.
Hvordan ivareta kommunenes behov?
De norske kommunehelsetjenestene trenger verktøy for å bli en integrert del av det europeiske helsenettverket. Kommuneadministrasjonen har behov for å utveksle helsedata sømløst og raskt, en teknologi som styrker helsesystemene både nasjonalt og på tvers av landegrensene.
Les mer om digital strategi og helseteknologiordningen i denne artikkelen
God digital strategi
Visma Flyt som leverandør er i tett dialog med Norsk helsenett på dette området, og i utviklingen av Flyt Helse brukes internasjonale standarder for å kunne understøtte og realisere intensjonen i et felles europeisk helsedataområde.
I en tid med kontinuerlig teknologisk utvikling og globale helseutfordringer, er spørsmålet hvordan vi kan optimalisere samarbeidet med Europa. Som leverandør utvikler Visma Flyt et rammeverk som er pålitelig og effektivt og har høy datasikkerhet. Disse faktorene er alle sentrale når det gjelder å skape tillit blant brukerne, både nasjonalt og internasjonalt.