Flytbloggen

Raskere integrering av flyktningbarn i Norge | Flytbloggen

Skrevet av Andreas Witzøe | 17.09.2024

Å få flyktningbarna fra Ukraina raskest mulig integrert i samfunnet, krever at hjelpeinstansene, helse-, barnevern-, barnehage og skoletjenester, i kommunen samarbeider tett og er godt koordinert rundt barnet og familien.

Mens voksne flyktninger i dag får oppfølging gjennom introduksjonsprogrammet, finnes det ingen lignende oppfølging for barn. Å få flyktningbarna i Norge raskest mulig integrert i samfunnet, krever at hjelpeinstansene i kommunen samarbeider tett og er godt koordinert rundt barnet og familien. Med verktøyet Felles Arena blir dette mulig i din kommune.

Et stort antall mennesker er i dag på flukt fra krig, vold og konflikt. Dette utgjør en massiv humanitær utfordring. Integrering av flyktninger og andre migranter er en viktig samfunnsoppgave. Språkkompetanse, sosiale nettverk, tilgang til arbeid og følelsen av å ha et meningsfullt liv er avgjørende for god integrering og inkludering. Bosetting og inkludering av flyktninger skjer i kommunen. Det er også kommunens ansvar å tilby tjenester innen helse-, barnevern- og skoletjenester til både bosatte og asylsøkere i mottak.

I forbindelse med krigen i Ukraina, har kommunene blitt anmodet om å bosette 35.000 ukrainske flyktninger. Mottaksapparatet må bygges opp, og behovet for rask bosetting i kommunene vil fortsette å øke i tiden som kommer. Prosessen med å ta imot flyktninger fra Ukraina og bosette dem i norske kommuner vil følge samme prosedyrer som bosetting av flyktninger fra andre land. De som skal bosettes fra Ukraina er i hovedsak kvinner og barn.

Det vil være behov for å skape en mest mulig normal situasjon for flyktningbarn i Norge, og det blir derfor viktig at de kan starte i skole og barnehage så raskt som mulig etter bosetting.

Barnehage 

Som nevnt vil de som skal bosettes fra Ukraina i all hovedsak være kvinner og barn. Mens voksne flyktninger i dag får oppfølging gjennom introduksjonsprogrammet, finnes det ingen lignende oppfølging for flyktningbarn i Norge. Det finnes likevel noen bestemmelser i regelverket for barnehage og skole som er spesielt aktuelle for flyktninger og asylsøkere.

Barn som har vedtak om oppholdstillatelse og som er varig bosatt i en kommune, har rett på plass i barnehage hvis barnet oppfyller vilkårene i barnehageloven § 16. Retten til plass inntrer tidligst fra og med august det året barnet fyller ett år, avhengig av når på året barnet er født. Kommunene står også selvsagt fritt til å tilby plass til barn som ikke har rett til plass. Dette gjelder også for barn som har vedtak om oppholdstillatelse og som er varig bosatt i en kommune, men som ikke oppfyller vilkårene i barnehageloven § 16.

Barn i asylmottak har ikke rett på plass i barnehage, men kommunene kan stille barnehageplasser til disposisjon også for disse barna. 

Skole

Alle flyktningbarn i Norge har rett til grunnskoleopplæring når det er sannsynlig at de skal oppholde seg i landet lengre enn tre måneder. Denne retten skal oppfylles så snart som mulig og senest innen én måned. Kravet innebærer at kommuner som klarer å gi barn opplæring fra første dag etter at de har kommet til Norge, skal gi et tilbud fra dette tidspunktet.

At opplæringa skal starte så raskt som mulig, vil også si at kommunen må starte opplæringen av barna selv om kommunen ikke klarer å gi et fullverdig opplæringstilbud i tråd med opplæringsloven med en gang. Kommunen må da sette i gang med de delene av opplæringen som kommunen har kapasitet til, for eksempel starte med å gi opplæring i noen utvalgte fag. 

Barn av asylsøkere som venter på å få avgjort søknaden sin, har rett til å gå på skole hvis det er sannsynlig at de får oppholdstillatelse eller at det vil ta lengre tid enn tre måneder å få behandlet søknaden. Det kan som hovedregel legges til grunn at det er sannsynlig at både asylsøkere og personer med flyktningstatus skal være i Norge i mer enn tre måneder.

Skole- og barnehagetilbud er viktige bidrag til avlastning for foreldre, og gir mulighet for deltakelse i norskundervisning og andre aktiviteter. Det vil bidra til en normalisering av hverdagen for barna, og vil ha positiv innvirkning på barnas utvikling og psykososiale helse, norskopplæring, nettverksbygning og lignende.

Samarbeid på tvers

Å få flyktningbarna fra Ukraina raskest mulig integrert i samfunnet, krever at hjelpeinstansene, helse-, barnevern-, barnehage og skoletjenester, i kommunen samarbeider tett og er godt koordinert rundt barnet og familien. 

En ny forskningsrapport fra Nordforsk, viser viktigheten av at kommunene vektlegger flyktningebarns handlefrihet og potensiale i oppfølgingen av dem. Dette for å kunne bygge oppunder unge flyktningers optimisme, høye ambisjoner og deres gode evne til å holde seg friske til tross for ofte å ha opplevd traumatiske hendelser. 

Rapporten viser også at en gruppe ungdommer som kommer som flyktninger blant annet kan ha behov for mere skolestøtte. Det å sette inn studie- og språkstøtte for eldre barn bør ha høy prioritet og påbegynnes så snart det er mulig i oppfølgingen av denne gruppen. Skolen er også en flott sosial arena for å skape nye vennskap, som vil bidra i integrering.

En Felles Arena for integrering

Flyt Samspill er et verktøy som daglig er i bruk i mer enn 200 norske kommuner. Denne skybaserte løsningen har tradisjonelt vært rettet mot planbasert samhandling. 

Felles Arena i Flyt Samspill er et fleksibelt verktøy som legger til rette for enkel kommunikasjon og samarbeid på tvers av tjenester i kommunen. Støttespillere fra frivillige organisasjoner og idrettslag kan også delta. Det er intuitivt å bruke og sørger for at fagtjenestene rundt barnet i kommunen kan samhandle på tvers, på en sikker måte. 

Felles Arena vil gi flyktninger muligheten til å bli satt i førersetet i kontakten med hjelpeapparatet i kommunen, og dermed sin egen situasjon. I Felles Arena kan mor og barn kommunisere med alle instanser og personer som følger opp og er involvert i familien. Verktøyet gjør det enkelt for mor å få oversikt og navigere blant hjelpeinstansene. Når en person først er blitt invitert inn, er vedkommende klar til å kommunisere med nettverket i Felles Arena på en sikker måte. Samhandlingsverktøyet er laget for både norsk og engelsk.

Felles Arena gjør det også mulig å koble på personer som ikke nødvendigvis bor i samme kommune, og koble på personer på tvers av landegrenser. Som for eksempel barnets lærer i hjemlandet. Alt dette vil utgjøre en enorm støtte for både mor og barn som er i en flyktningsituasjon.

Ønsker du å vite mer om Felles Arena, eller få mer informasjon om hva løsningen kan bidra med i din kommune, og for ukrainske familier og barn? På våre nettsider kan du lese mer og komme i kontakt med oss.