I årene som kommer får kommune-Norge flere innbyggere med behov for støtte og færre til å gi den. Vi kjenner utfordringene, men hva gjøres for å løse dem? Denne artikkelen bruker blant annet eksempler fra helse- og omsorgssektoren for å belyse problematikken.
(Sitat fra “Velferdsstaten mot vippepunktet”)
Ifølge Ulf Andersen, statistikksjef i NAV, er det tre hovedårsaker til at Norge vil få problemer i fremtiden:
Disse tre problemene må politikerne finne løsninger på. Hvis de ikke løses, er det først og fremst kommunene det går utover, og når kommunene sliter, berører det oss alle.
Andersen fremhever viktigheten av å bruke data og statistikk som et redskap i planlegging av tiltak. Tallene må snakke til politikerne, og de må forstå betydningen av dem.
(Sitat Helse- og omsorgsminister Jan Christian Vestre, kilde: Regjeringen.no)
Vil du få siste nytt fra oss, med spennende innhold som dette? Abonner på bloggen så sender vi deg spennende innhold rett i din innboks. Du velger selv dine interesseområder slik at du får innhold som er relevant for deg.
160.000 årsverk gikk tapt i sykefravær i 2023, og det er langtidsfraværet som slår hardest ut på statistikken. Fraværet har tradisjonelt vært høyest for aldersgruppen 60-64, men de unges fravær øker mest. For tredje kvartal 2024 var fraværet på 7,19%, det høyeste siden slutten av koronaepidemien.
Intensjonsavtalen om inkluderende arbeidsliv (IA-avtalen) som ble inngått i 2001 og som utgikk ved årsskiftet 2024/25 har ikke oppnådd intensjonen om å få fraværet ned. Per i dag er ikke ny avtale inngått. Allikevel vil mange av tiltakene i avtalen videreføres, melder KS.
Muskel- og skjelettlidelser (33% av tapte dagsverk) topper statistikken, fulgt av psykiske lidelser. Ansatte innen helse- og sosialtjenester har det høyeste fraværet, 8,4 % (3. kvartal 2024), og rekrutteringsproblemene innen sektoren blir pekt på som en av årsakene.
Sykefraværet på grunn av psykiske lidelser øker mest, det utgjør en fjerdedel av sykefraværsdagene. Det dreier seg ikke først og fremst om de tunge diagnosene, men om såkalte enkeltdiagnoser som depresjon, utbrenthet og psykisk ubalanse. NAV har ingen forklaring på hva økningen skyldes, men erkjenner at den har vært markant siden koronaepidemien.
Når man ikke vet hva økningen skyldes, hvordan skal man da reversere den? NAV-sjef Hans Christian Holte ønsker å “snu alle steiner og finne ut hvordan vi kan hjelpe flere å stå i jobb”. Han peker på at forskning viser at når folk går på arbeid selv om de har problemer, kan symptomene mildnes. Dette er spesielt viktig når vi vet at det er psykisk sykdom som i størst grad fører flest ut av arbeidslivet for godt.
Flere studier indikerer også at jobb-fleksiblitet er viktig når det gjelder å komme tilbake i jobb. Dette gjelder både fysiske og mentale utfordringer.
Men det pekes også på at tidlig diagnostisering av de psykiske problemene og rask behandling av dem, støtten fra nærmeste leder i tillegg til økonomiske virkemidler, gjør det lettere for organisasjonen eller kommunen å holde folk som har noe å slite med i jobb.
Deltid er utbredt i mange yrker, og allerede i 2013 ble dette meldt som et problem. Småbarnsforeldre – spesielt kvinner – velger ofte å gå ned i stilling for å få kabalen til å gå opp. Igjen er helsesektoren et typisk eksempel. Her er det mange tunge løft, lange vakter, samt turnus som gir økt slitasje fysisk og mentalt.
Kommunene er den største arbeidsgiveren og får derfor ansvaret for å tilrettelegge for at flere evner å jobbe fullt. Alternativet er at de som allerede er på deltid, blir uføre, med de økonomiske belastningene dette medfører for kommunene. Universitetssykehuset i Nord-Norge har innført en ordning med langvakter som mange av de ansatte synes er positivt. Det har blant annet økt rekrutteringen til sykehuset.
Når det gjelder mennesker med redusert arbeidsevne er de en arbeidskraftreserve og kan i mange tilfeller stå i deler av en jobb. For disse vil deltid åpenbart være en løsning.
Statistikksjef Ulf Andersen påpeker at dersom flere venter et år eller tre med å gå av med pensjon, vil det ha stor positiv effekt. Kun ett eneste år vil generere 40 milliarder kroner årlig for det norske samfunnet. Store tall, men hva betyr de i praksis?
40 milliarder kroner kan:
Så kanskje vinteren på Granka bør utsettes et år eller to?
For mange kommuner, spesielt de små, er handlingsrommet lite. Økonomien kan være så presset at selv de mest beskjedne tiltak kan velte et budsjett. Men noe skjer allikevel. Mange tiltak blir prøvd ut, og flere virker:
Sannsynligvis det mest effektive virkemiddelet for å rekruttere arbeidstagere. Ett eksempel er Røyrvik kommune, som har brukt lønn for å rekruttere sykepleiere fra vikarbyråene, noe som har ført til stor interesse for de ledige jobbene i kommunen. Selv om dette grepet er omdiskutert, spesielt i forhold til frontfagsmodellen, vil det over tid sannsynligvis koste kommunen mindre enn å leie inn sykepleiere fra byråene.
Dette kan oppnås ved for eksempel å redusere antallet pasienter den enkelte har ansvar for og å innføre tilpasset turnus. Sarpsborg kommune bruker mentorløsninger for sykepleiere som et virkemiddel for å beholde arbeidstakere, blant annet i overgangen mellom utdanning og arbeid.
Dårlige arbeidsvilkår er den viktigste grunnen til at mange slutter i yrket.
Folkehelseinstituttet har, sammen med Kunnskapskommunen Helse Omsorg Vest m.fl, blant annet levert en omtale av forskning på hvordan man kan beholde leger og sykepleiere som arbeider med psykisk utviklingshemmede.
Anette Fosse, leder av Nasjonalt senter for distriktsmedisin, leverte i 2023 sammen med Birgit Abelsen kunnskapsoppsummeringen «Rekruttere og beholde sykepleiere i distriktskommuner». Fosse er klar på at alle nivåer fra kommune og opp til alle involverte departement må samarbeide og ta ansvar. Utfordringene er for store til at én kommune alene kan løse sitt kompetansebehov. (Kilde: Sykepleien.no)
Hun presiserer også at ingen tiltak virker godt alene. Flere må settes inn samtidig.
Her kommer også fordelene ved stordrift inn. Regionalt samarbeid mellom mindre kommuner, der man deler på ressurser og fordeler kostnader på flere, gjør at kommuner med mindre skatteinngang for eksempel kan dele på fagfolk som psykologer og ansatte innen PPT og barnevern.
Rekrutteringsproblemene og de andre problemene kommunene i landet vårt opplever henger ofte sammen med utfordringer knyttet til demografi. De unge flytter fra bygdene, og fagfolk med høy kompetanse ønsker å bo sentralt. Stramme budsjetter, dårlig kvalitet på tjenester, nedleggelser av skoler samt nedskjæringer i infrastruktur trekker ikke folk med høy kompetanse. Det er også et faktum at sykepleiere i byene i gjennomsnitt tjener mer enn de som jobber på bygda. Dette medfører mer pendling og flere arbeidsreiser.
(Kilde: NRK)
Når man mangler hender, er ofte løsningen at digitale systemer overtar noen av rutineoppgavene som stjeler tid fra kjernevirksomheten.
Noen eksempler på hvilke fordeler digitaliseringen har å by på innen elektroniske pasientjournaler:
Dessuten utvikles tilrettelegging for kunstig intelligens i utvikling av tiltaksplaner, det blir mindre behov for dobbeltføring av målinger, og vi får en finmaskert tilgangsstyring som kun gir visning av det en ansatt har behov for å se.
Når det er sagt, har vi også innen digitaliseringssektoren utfordringer som må løses. Økende vekt på samhandling blir pekt på som en del av løsningen.
Du kan lese mer om digitalisering i offentlig sektor her.
Så er tallenes tale tydelig nok for myndighetene, slik Ulf Andersen håper at de skal være? Jo da, noe gjøres.
Regjeringen har høsten 2024 satt ned et utvalg som skal se på gevinstene ved samskaping. Samskaping går ut på å styrke samhandlingen mellom offentlig sektor, sivilsamfunnet og det private næringslivet.
(Sitat fra forskningsartikkel)
Utvalget består av representanter både fra minoritetsgrupper, næringsliv, kirke, frivillige organisasjoner, forskningsmiljøer, arbeidsorganisasjoner og andre, og mandatet er å se på hvordan for eksempel innovasjon, teknologi, digitalisering og samarbeidsmodeller kan brukes i arbeidet med å skape god velferd for alle. Målet er å levere en utredning innen sommeren 2026. Flere kommuner har allerede testet ut områder for samskaping, blant annet innen barnevern. En gruppe norske forskere har også utgitt en bok med erfaringer fra dette prosjektet.
“Det skal være trygt og godt å bli eldre i Norge”, sier helse- og omsorgsminister Jan Christian Vestre.
Et land som per 2024 er verdensmester i høyt sykefravær og helserelaterte ytelser.