Den norske regjeringen er klar på at det skal satses sterkt på digitalisering av kommunesektoren frem mot 2030. Dette betyr blant annet en sterkere samordning mellom sektorene, noe som igjen skal bidra til avbyråkratisering, bedre utnyttelse av fagfolk samt personellbesparelse. Det skal også satses på å redusere bedriftenes kostnader knyttet til pålagte regler, og det skal videreutvikles virkemidler – både for digitalisering og innovasjon.
(Kilde: Digdir)
Problemet for digitaliseringsstrategien er at to (1 og 6) av de seks målene i den nasjonale strategien får stryk av Digitaliseringsdirektoratet, og to andre (2 og 4) delvis bestått. Dette betyr ikke nødvendigvis at digitaliseringsarbeidet har stoppet opp, men at både stat og kommune sliter med å hente ut gevinster av arbeidet. Hva skyldes dette?
Digitaliseringsdirektoratet peker på følgende årsaker til at målene ikke er nådd:
Det positive oppe i det hele er at veldig mange innbyggere nå er i stand til å kommunisere digitalt med offentlig sektor (Mål 3). Dette er noe å bygge videre på.
I for eksempel helsesektoren bør vel målet være å levere bedre tjenester til innbyggerne, ikke det å bruke teknologien i seg selv? I artikkelen "Digitalisering er blitt for viktig til at vi kan fortsette slik vi gjør nå", skrevet av postdoktor Magnus Li og førsteamanuensis Alexander Moltubakk Kempton diskuteres nettopp dette.
Det er viktig å være klar over at digitalisering først og fremst innebærer en organisasjonsendring. Denne prosessen krever omstrukturering, nye arbeidsrutiner, endringsvilje og bygging av kompetanse. Her har mange organisasjoner blitt tatt på sengen. Ett eksempel er innføring av digitale læremidler i videregående skole. Dette skjedde tidlig på 90-tallet med utdeling av PC’er til elevene. Problemet var bare at undervisningen, didaktikken og pedagogikken ikke endret seg, og lærerne slet med bruken av det (for mange litt ukjente) verktøyet de plutselig hadde fått i fanget. I dag, 30 år senere, pågår denne debatten fortsatt.
Er det behov for bedre og mer langsiktig planlegging? Sannsynligvis ikke. Grunnen er at utviklingen går så fort på det tekniske området at man risikerer at løsninger blir utdatert innen de tas i bruk, skriver Magnus Li og Alexander Moltubakk Kempton. Organisasjoner er heller ikke statiske. Også her skjer en kontinuerlig utvikling.
Nei takk til begge deler? Som pekt på ovenfor er ett av problemene at det finnes mange små systemer som ikke snakker sammen, noe som skyldes friheten både kommuner og etater har til å lage sine egne løsninger. Selv om behovene ofte er like, er ikke systemene det.
Så store systemer som skal ivareta en mengde behov er altså løsningen?
Man trenger ikke å gå lenger enn til Helseplattformen for å finne svaret på det. Helseplattformen er blitt for stor, den er et mangehodet troll som ikke evner å ivareta behovene til de ulike brukergruppene og som til og med setter pasientsikkerheten i fare. Så digitaliseringen er langt fra kun å være et teknisk, akademisk begrep, den griper på dramatisk vis inn i livene våre. Hvem skal så tilpasse seg? Kartet eller terrenget? Systemet eller brukerne av det? Hvor mange klikk kreves for å skrive ut en pasientjournal?
Terminologien plattformene imellom er forskjellig, det samme er brukergruppene. Bedre behandling og tid spart er gevinster man streber etter å oppnå for eksempel innen helsesektoren. Dette kan blant annet innebære patienthistorikk som er tilgjengelig for alle involverte parter, god samlet oversikt over pasientens medisiner, effektiv timebestilling.
En annen viktig ting er språket. IT-systemer må kunne snakke sammen for å utveksle informasjon.
Felles IT-løsninger kan lette samarbeidet kommunene imellom, og bidra til kostnadsbesparelser. Flere kommuner kan for eksempel tilrettelegge for regional koordinering av helse- og velferdstjenester. Dette gjør det mulig å dele ressurser og informasjon, noe som kan være spesielt praktisk for små kommuner og i distrikter med begrensede ressurser.
“Vi klarer ikke å digitalisere uten næringslivet. For å oppnå resultater er det derfor så viktig å samarbeide og spille på lag." (Karianne Tung, digitalisering- og forvaltningsminister, på et møte i regi av Digital Norway)
Behovene, også innen kommunene, varierer. En systemansvarlig forventer en moderne og åpen løsning som understøtter standardisering, integrasjoner og god datastrøm mellom systemene. En IT-ansvarlig ønsker åpne API’er og sikker datahåndtering. En leder vil ha støtte for lover og forskrifter og gode rapporteringsmuligheter. Avdelingsledere vil ha god flyt i arbeidsprosessene. Og samtlige ønsker seg et effektivt og brukervennlig system.
På bakgrunn av det som er nevnt lenger opp i artikkelen, kan vi oppsummere noen forutsetninger for at et system skal fylle kravene til en god digitaliseringsstrategi.
Det må kunne snakke godt med beslektede system og fylle behovet til flere brukergrupper, dessuten:
Dette stiller krav til leverandørene av slike systemer. Den gode nyheten er at flere finnes og at andre er under utvikling.
Innovasjon Norge peker på sammenhengen mellom nasjonal og internasjonal utvikling på det digitale området.
Digitaliseringen muliggjør samarbeid utover landegrensene, spesielt med resten av Europa. Dette fordi det meste av EUs regelverk også vil komme til å gjelde Norge. Den norske regjeringen ønsker at det skal skapes synergier og har som mål å være en aktiv deltaker i EUs langtidsplanlegging på dette området. Dette betyr blant annet økt fokus på samarbeid mellom offentlig sektor og teknologiselskaper som Visma Flyt. Visma Flyt arbeider langsiktig med å forsterke tilliten vi allerede har ute i kommunene og være raskt ute med solide, nyskapende og sikre løsninger for offentlig sektor.
Hva finnes i dag av nyttige verktøy og hva er på trappene? Visma Flyt kan tilby løsninger innen Helse, Oppvekst og Velferd. Samtlige fyller kravene for gode digitale løsninger som nevnt ovenfor.
Vil du gå litt mer i dybden? Sjekk ut disse bloggartiklene:
Les om Narvik kommunes erfaringer med Samspill
Les hvordan Lillestrøm kommune har jobbet med digitalisering
Les hvordan Lillehammer kommune digitaliserer med innbyggerne